Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie
Artikkelside

dikt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dikt, fra lavtysk; jamfør dikte

Betydning og bruk

  1. poetisk produkt;
    (enhet av) vers
    Eksempel
    • lese dikt;
    • skrive dikt;
    • et vakkert dikt;
    • gi ut egne dikt;
    • dikt og prosa
  2. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • er det dikt eller sannhet?
    • løgn og forbannet dikt
Artikkelside

grunntone

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. første tone i en skala;
    dypeste tone i en akkord (5) ordnet i terser (1
  2. stemning eller nyanse som er dominerende eller karakteristisk
    Eksempel
    • grunntonen i diktet;
    • filmen har en humoristisk grunntone
Artikkelside

oppspinn

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘noe som er spunnet sammen’; jamfør spinn

Betydning og bruk

noe som er diktet sammen uten rot i virkeligheten, oftest med ond hensikt;
Eksempel
  • det var oppspinn fra ende til annen
Artikkelside

lovsang

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (3

Betydning og bruk

sang til å lovprise med;
Eksempel
  • himmelsk lovsang;
  • synge en lovsang;
  • diktet er en lovsang til våren
Artikkelside

lesemåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

måte å lese eller forstå noe på, for eksempel et håndskrift eller en tekst
Eksempel
  • dette er en mulig lesemåte av diktet, men det fins også andre tolkninger
Artikkelside

idé, ide

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utseende, art, form, begrep’

Betydning og bruk

  1. (klar) forestilling;
    Eksempel
    • han hadde ingen idé om hvor mange det var
  2. Eksempel
    • ha merkelige ideer;
    • en fiks idé
  3. (grunnleggende og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Eksempel
    • ideen til et drama
  4. hovedtanke
    Eksempel
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig begrep;
    uforanderlig mønster;
Artikkelside

lage om

Betydning og bruk

få noe til å bli annerledes enn det har vært;
jamfør omlaging;
Se: lage
Eksempel
  • stua er laget om til kontor;
  • lage om på diktet
Artikkelside

lage

verb

Opphav

av lag

Betydning og bruk

  1. skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Eksempel
    • lage en kake;
    • lage et bord av gamle materialer;
    • lage et kunstverk;
    • det er han som har laget musikken til filmen
  2. brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
    Eksempel
    • problemstillingen virker så laget
  3. få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle i stand;
    Eksempel
    • lage en flekk på duken;
    • de laget bråk og uro i klasserommet;
    • hun laget det slik at alle ble tilfredse

Faste uttrykk

  • lage i stand
    gjøre forberedelser;
    stelle i stand
    • lage i stand til fest;
    • lage i stand et måltid
  • lage om
    få noe til å bli annerledes enn det har vært;
    gjøre om;
    jamfør omlaging
    • stua er laget om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mye av noe for senere bruk
    • de har laget opp middager for mange dager framover
  • lage seg til
    ordne seg;
    bedre seg
    • alt lager seg til;
    • de var klare til å dra så snart været laget seg til
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det har laget seg for henne
    • være i ferd med å bli
      • det laget seg til å bli en folkefest
    • gjøre seg ferdig;
      forberede seg
      • de holdt på å lage seg til å reise
  • lage til
    stelle i stand;
    gjøre forberedelser
    • hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside

kunstner

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. person som skaper kunst (3)
    Eksempel
    • hun er en kjent kunstner i hjemlandet;
    • kunstneren driver med både skulptur, grafikk og maleri
  2. person som tolker og formidler kunst (3);
    Eksempel
    • diktet ble tolket av kunstneren
  3. person som er svært dyktig på sitt felt
    Eksempel
    • han er en kunstner på kjøkkenet
  4. brukt som etterledd for person som driver med magi eller andre skjulte kunster
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

dikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dikt, frå lågtysk; jamfør dikte

Tyding og bruk

  1. poetisk produkt;
    (heilskap av) vers
    Døme
    • skrive dikt;
    • lese dikt;
    • gje ut eigne dikt;
    • dikt og prosa
  2. noko oppdikta;
    Døme
    • er det dikt eller sanning?
    • det er berre dikt
Artikkelside

rim 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rím; frå fransk

Tyding og bruk

  1. vers eller strofe med enderim
    Døme
    • rim og regler
  2. lydleg samsvar mellom to eller fleire ord
    Døme
    • diktet går på rim
  3. Døme
    • finne eit rim på ‘våren’
  4. samsvar, samanheng
    Døme
    • det er ikkje rim i det du seier

Faste uttrykk

Artikkelside

lovsong

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (3

Tyding og bruk

song til å lovprise med;
Døme
  • himmelsk lovsong;
  • diktet er ein lovsong til våren
Artikkelside

odyssé, odysse

substantiv hankjønn

Uttale

odyseˊ

Opphav

frå gresk , opphavleg diktet til Homer om Odyssevs’ heimreise frå Troja

Tyding og bruk

(skildring av) eventyrleg og farefull (sjø)reise
Artikkelside

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;
Artikkelside

moll

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av mollis ‘mjuk, mild’

Tyding og bruk

  1. toneart med liten ters (1, 1);
    motsett dur (2
    Døme
    • stykket går i moll
  2. i overført tyding: mørk, sørgmodig stemning
    Døme
    • diktet var stemt i moll
Artikkelside

elegisk

adjektiv

Tyding og bruk

klagande, vemodig
Døme
  • diktet har eit elegisk preg
Artikkelside

lage 3

laga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lag

Tyding og bruk

  1. skape eller forme eit (fysisk eller immaterielt) produkt;
    Døme
    • lage mat;
    • dei lagar møblar;
    • ho laga musikk til eit dikt
  2. brukt som adjektiv: tilgjord, unaturleg
    Døme
    • slutten i boka verkar så laga
  3. få ein viss tilstand eller situasjon til å oppstå;
    stelle til
    Døme
    • lage ein flekk på duken;
    • dei laga berre bråk og ugreie;
    • lage det slik at alle blir nøgde

Faste uttrykk

  • lage i stand
    førebu noko;
    stelle i stand
    • lage i stand ein stor fest
  • lage om
    få noko til å bli annleis enn det har vore;
    gjere om;
    jamfør omlaging
    • stua er laga om til kontor;
    • lage om på diktet
  • lage opp
    lage mykje av noko for seinare bruk
    • dei har laga opp rikeleg med fiskekaker
  • lage seg til
    ordne seg;
    betre seg
    • vêret laga seg til
  • lage seg
    • ordne seg;
      gå godt
      • det lagar seg nok
    • forme seg;
      vere i ferd med å bli
      • det laga seg dogg på ruta;
      • det laga seg til uvêr
    • gjere seg ferdig;
      bu seg
      • lage seg til å reise
  • lage til
    stelle i stand;
    gjere førebuingar
    • lage til frukost;
    • dei laga til ein fest
Artikkelside

lage om

Tyding og bruk

få noko til å bli annleis enn det har vore;
jamfør omlaging;
Sjå: lage
Døme
  • stua er laga om til kontor;
  • lage om på diktet
Artikkelside

sameining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å sameine
  2. noko som er sameint
    Døme
    • diktet er ei sameining av tanke og kjensle
Artikkelside
Side 1 av 3