Avansert søk

195 treff

Bokmålsordboka 99 oppslagsord

dikt

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dikt, fra lavtysk; jamfør dikte

Betydning og bruk

  1. poetisk produkt;
    (enhet av) vers
    Eksempel
    • lese dikt;
    • skrive dikt;
    • et vakkert dikt;
    • gi ut egne dikt;
    • dikt og prosa
  2. noe oppdiktet;
    Eksempel
    • er det dikt eller sannhet?
    • løgn og forbannet dikt

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr, se vak (2; i betydning 4 fra fransk eller tysk

Betydning og bruk

  1. tiltalende;
    svært pen, skjønn
    Eksempel
    • bråvakker;
    • være ung og vakker;
    • en vakker kvinne;
    • et vakkert landskap;
    • vakre dikt
    • om værlag: fin, med klarvær og sol
      • været var vakkert
  2. elskverdig, tiltalende;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • si noen vakre ord
    • som adverb:
      • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noe;
      • det låter vakkert;
      • fare vakkertvarsomt

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

deklamere

verb

Uttale

deklameˊre

Opphav

gjennom fransk, fra latin de- og clamare ‘rope’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. si fram dikt eller lignende på en kunstnerisk måte
    Eksempel
    • deklamere et dikt
  2. snakke svulstig eller oppstyltet
    Eksempel
    • deklamere noe høyt og tydelig;
    • deklamere sine meninger

deklamasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deklamere

Betydning og bruk

  1. kunstnerisk framføring eller opplesning;
    Eksempel
    • deklamasjon av dikt
  2. svulstig eller oppstyltet talemåte
    Eksempel
    • deklamasjoner om fred

tolker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som legger fram sin analyse eller tolkning av noe;
    jamfør tolke (2)
  2. person som framfører dikt, musikkverk og lignende;
    jamfør tolke (4)

tolke

verb

Opphav

norrønt tulka, lavtysk tolken

Betydning og bruk

  1. oversette muntlig
    Eksempel
    • tolke til samisk
  2. forklare eller utlegge innholdet eller betydningen av;
    forklare
    Eksempel
    • tolke dikt
  3. forstå betydning eller innhold;
    Eksempel
    • hvordan skal jeg tolke dette?
    • en tale som kan tolkes i mange retninger
  4. gi uttrykk for;
    Eksempel
    • hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse;
    • tolke sine følelser

tonesette

verb

Betydning og bruk

sette tone (1, 2) eller melodi til et dikt eller lignende;

tonesetting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å lage musikk til et dikt eller lignende;
    det å tonesette
  2. Eksempel
    • tonesettinger av kjente dikt

Nynorskordboka 96 oppslagsord

dikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dikt, frå lågtysk; jamfør dikte

Tyding og bruk

  1. poetisk produkt;
    (heilskap av) vers
    Døme
    • skrive dikt;
    • lese dikt;
    • gje ut eigne dikt;
    • dikt og prosa
  2. noko oppdikta;
    Døme
    • er det dikt eller sanning?
    • det er berre dikt

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. grave i eller blande saman masse, væske eller mengd;
    Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i molda i blomsterbedet så jorda får luft
  2. gjere noko på ein slik måte at det skapar rot og uorden
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • dei rota seg støtt opp i vanskar
  3. leite fram noko på ein uforsiktig eller lite planlagd måte
    Døme
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp nøkkelen frå lomma;
    • dette er berre nokre dikt eg rota fram frå ei skuffe
  4. gjere noko utan ein plan;
    gjere noko på måfå
    Døme
    • kvifor skal ungdomen rote rundt i nabolaget om kvelden?

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre eller blande saman
  • rote til
    gjere noko mindre systematisk eller vanskelegare å rydde i

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

romanˋse eller  romanˋgse

Opphav

av gammalfransk romanz ‘forteljing eller dikt på det romanske folkespråket’

Tyding og bruk

  1. kort, forteljande og stemningsfullt dikt
  2. musikk til romanse (1);
    lyrisk og melodisk musikkstykke
    Døme
    • ein romanse av Schumann;
    • Griegs romansar
  3. romantisk forhold;
    Døme
    • ha ein kort romanse med naboguten

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk
  2. gjere forståeleg meininga eller innhaldet av;
    greie ut;
    forklare
    Døme
    • tolke dikt
  3. forstå meining eller innhald;
    Døme
    • korleis skal eg tolke dette?
    • talen vart tolka som støtte til framlegget
  4. målbere, gje uttrykk for;
    Døme
    • ho tolka Grieg vakkert;
    • tolke kjenslene sine;
    • tolke ei teaterrolle

tolkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkari m ‘tolk’

Tyding og bruk

  1. person som legg fram sin analyse eller si tolking av noko;
    jamfør tolking (2)
  2. person som framfører dikt, musikkverk og liknande;
    jamfør tolke (4)

tonesetjing, tonesetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å lage musikk til eit dikt eller liknande;
    det å tonesetje
  2. Døme
    • ei nydeleg tonesetjing av det kjende diktet

tonesetje, tonesette

tonesetja, tonesetta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

setje tone (2, 2) eller melodi til eit dikt eller liknande;

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni ‘tone, musikalsk lyd’; opphavleg frå gresk tonos ‘spenning, spent streng, tone’

Tyding og bruk

  1. lyd som har ei viss høgd, styrke og kvalitet og er danna av regelfaste svingingar i ein lekam, til dømes streng på eit musikkinstrument eller stemmebanda hos menneske
    Døme
    • sopranane sang dei høgaste tonane;
    • høyre vakre tonar;
    • han kan ikkje syngje ein tone
  2. Døme
    • setje tone til eit dikt
  3. Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone
  4. heving eller senking av røysta som uttrykk for stemning, innstilling og liknande;
    Døme
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • han sa det i ein fortruleg tone
  5. måte å uttrykkje seg på;
    Døme
    • brevet har ein venleg tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
  6. (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
    skikk og bruk, åtferd
    Døme
    • det er ikkje god tone
  7. lys, skugge og fargar i samspel som gjev eit visst særpreg;
    Døme
    • håret har ein raudleg tone

Faste uttrykk

  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • finne tonen
    kome godt overeins med;
    like
    • dei fann tonen under middagen;
    • vi finn raskt tonen
  • gje tonen
    spele eller syngje den tonen musikarane skal ta utgangspunkt i når dei skal stemme eller syngje
  • i høge tonar
    særs mykje
    • han prisa maten i høge tonar;
    • dei rosar arbeidet i høge tonar
  • nye tonar
    nye eller annleis haldning, synspunkt eller praksis hos nokon
    • dette var nye tonar frå leiinga
  • slå an tonen
    • spele første tone i eit musikkstykke
    • vise korleis noko skal gå føre seg;
      gje ramma for noko
      • opposisjonen slo an tonen for forhandlingane;
      • den første låten slo an tonen for konserten
  • takt og tone
    framferd overfor andre menneske
    • lære seg reglane for god takt og tone;
    • vise dårleg takt og tone

seie fram

Tyding og bruk

presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
Sjå: seie
Døme
  • seie fram eit dikt