Bokmålsordboka
gullalder
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gullalder | gullalderen | gullaldere | gullalderne |
| gullaldregullaldrer | gullaldrene | ||
Opphav
norrønt gullaldr; fra latinBetydning og bruk
- hos oldtidens diktere: den første og lykkeligste tidsalder for menneskene
Eksempel
- en gullalder i norsk malerkunst