Bokmålsordboka
strofe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strofe | strofen | strofer | strofene |
Opphav
gresk ‘dreining’, egentlig om korets bevegelser på scenen i de gamle greske skuespill, av strephein ‘vende’Betydning og bruk
- gruppe verslinjer som hører sammen, vers (2)
Eksempel
- en folkevise med 36 strofer
- del av dikt, melodi
Eksempel
- nynne et par strofer
- i overført betydning:
Faste uttrykk
- kjente strofernoe en har hørt før