Bokmålsordboka
strofe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strofe | strofen | strofer | strofene |
Opphav
fra gresk ‘dreining’, opprinnelig om korets bevegelser på scenen i de gamle greske skuespillene, av strephein ‘vende’Betydning og bruk
- gruppe av verselinjer som hører sammen;
Eksempel
- en folkevise med 36 strofer
- del av et dikt eller en melodi
Eksempel
- nynne et par strofer