Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5396 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
dom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
opprinnelig av
latin
domus
(
Dei
) ‘(Guds) hus’
Betydning og bruk
domkirke
Eksempel
restaurere fasaden på domen
Artikkelside
date
1
I
,
deite
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
deiˋte
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
begynne å date en ny person
;
de datet hverandre en god stund
Artikkelside
mayday
substantiv
ubøyelig
Uttale
meiˊdei
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
m’aidez
‘hjelp meg’
Betydning og bruk
internasjonalt nødsignal for fly og skip
Artikkelside
kulturkritikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kritikk av dei
kulturelle
verdiene i et samfunn
Eksempel
den radikale kulturkritikken
Artikkelside
Nynorskordboka
5392
oppslagsord
dei
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
,
fleirtal
av
han
,
ho
(
2
II)
,
det
(
1
I)
Døme
dei er heime begge to
;
såg du dei?
Liv, Knut og barna deira
;
boka er deira
ubunde
pronomen
:
ein
(
1
I
, 1)
,
folk
Døme
dei seier så mangt
Artikkelside
dei
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þeir
,
genitiv
þeir
(
ra
)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
eller
I det
dei husa (der)
;
ho hadde pengar, men dei såg han aldri
;
spør dei som veit det
;
dei heime
;
epla var gode, dei
i uttrykket
og d-
og dei andre (i følgjet)
Kari og dei
;
det er no deira syn
Artikkelside
dei
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
(
2
II)
eller
IV det
Døme
dei store husa
;
dei andre
;
dei beste
Artikkelside
slåst
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg passiv av
slå
(
2
II)
, med tyding ‘slå kvarandre’
Tyding og bruk
slå og sparke kvarandre
;
vere i slagsmål
;
dragast
(3)
,
takast
(2)
Døme
dei slåst så blodet renn
vere med i eller føre krig
Døme
amerikanske soldatar slost i Vietnam
konkurrere om noko
;
kappast
Døme
hundane slost om maten
arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Døme
dei har
slåst
mot overmakta heile livet
streve hardt for å klare seg
;
slite
(
2
II
, 4)
Døme
slåst
med ein sjukdom
Artikkelside
slutt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
til ende
;
forbi
(2)
Døme
no er turen slutt
;
det er slutt mellom dei
Faste uttrykk
gjere det slutt
ende kjærleiksforhold
;
slå opp
(4)
Artikkelside
smak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
Døme
ein saus med fyldig smak
;
krydder har sterk smak
;
det er god smak på jordbæra
evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og
umami
;
smakssans
Døme
dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
liten bit
;
smakebit
Døme
få ein smak av den nysteikte kaka
hug til å føretrekkje noko framfor noko anna
;
stil
Døme
kvar sin smak!
smaken som rår mellom folk
evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt
;
estetisk sans
Døme
ha god smak
Faste uttrykk
falle i smak
vekkje velvilje eller velvære
maten fall i smak
;
humor som fell i smak
få smaken på
få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
få smaken på økologisk mat
;
han fekk smaken på surfing
smak og behag
personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
smak og behag kan ikkje diskuterast
vond/flau/dårleg smak i munnen
dårleg kjensle
;
skamkjensle
ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda
;
dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen
;
sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside
påske
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
páskar
;
opphavleg
frå
hebraisk
pesah
Tyding og bruk
kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
Døme
påska kjem seint i år
;
dei feirar påska heime i år
;
ynskje god påske
jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt
Faste uttrykk
verda står ikkje til påske
brukt skjemtande om at ein er overraska
fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske
Artikkelside
strene
strena
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå raskt, lange ut
Døme
vere travel og
strene
i veg
fare
(
2
II)
,
farte
Døme
dei
strener
rundt i byen
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Døme
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Døme
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Døme
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Faste uttrykk
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
reise
3
III
reisa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bryte opp
;
fare av stad
;
dra
(17)
Døme
dei reiser snart
;
ho er reist frå mannen sin
kome bort
;
smelte
(
3
III
, 2)
,
tine
(
2
II
, 2)
Døme
snøen har reist
vere på reise
;
fare
(
2
II
, 1)
Døme
reise rundt i verda
;
eg liker best å reise med tog
;
dei reiser til varmare strok så ofte dei kan
;
vi har vore ute og reist
om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
Døme
han reiser i skotøy
Faste uttrykk
reise lett
ha lite bagasje
reise med
ta med seg noko
;
stele
reise sin veg
dra frå nokon eller noko
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 540
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100