Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5916 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
dom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
opprinnelig av
latin
domus
(
Dei
) ‘(Guds) hus’
Betydning og bruk
domkirke
Eksempel
restaurere fasaden på domen
Artikkelside
date
1
I
,
deite
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
deiˋte
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
begynne å date en ny person
;
de datet hverandre en god stund
Artikkelside
mayday
substantiv
ubøyelig
Uttale
meiˊdei
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
m’aidez
‘hjelp meg’
Betydning og bruk
internasjonalt nødsignal for fly og skip
Artikkelside
kulturkritikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kritikk av dei
kulturelle
verdiene i et samfunn
Eksempel
den radikale kulturkritikken
Artikkelside
Nynorskordboka
5912
oppslagsord
dei
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
,
fleirtal
av
han
,
ho
(
2
II)
,
det
(
1
I)
Døme
dei er heime begge to
;
såg du dei?
Liv, Knut og barna deira
;
boka er deira
ubunde
pronomen
:
ein
(
1
I
, 1)
,
folk
Døme
dei seier så mangt
Artikkelside
dei
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þeir
,
genitiv
þeir
(
ra
)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
eller
I det
dei husa (der)
;
ho hadde pengar, men dei såg han aldri
;
spør dei som veit det
;
dei heime
;
epla var gode, dei
i uttrykket
og d-
og dei andre (i følgjet)
Kari og dei
;
det er no deira syn
Artikkelside
dei
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
(
2
II)
eller
IV det
Døme
dei store husa
;
dei andre
;
dei beste
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
leggje skifer på taket
;
kråka sit på taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
(
2
II)
Døme
han nådde mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
Døme
setje tak på løyvingane
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige sterkt
prisane gjekk i taket
la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
ho gjekk i taket da saka vart kjend
;
han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
hallen skal vere under tak før sommaren
inn i ein bygning
;
i hus
dei fekk kornet under tak
i same bustad eller heim
dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside
våge seg til
Tyding og bruk
vere freidig nok til
;
ha mot til
;
driste seg til
;
Sjå:
våge
Døme
ho våga seg til å spørje om lov
;
dei vågar seg til å le
Artikkelside
våge
2
II
våga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vága
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje på spel
;
risikere
(1)
Døme
våge livet for å kome dei til hjelp
ha mot til
;
driste seg til
,
tore
(
3
III
, 1)
,
freiste
(1)
Døme
våge seg opp på mønet
;
ingen våga protestere
;
eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
;
dei våga ikkje heilt å tru på det
;
korleis vågar du?
bruke som
innsats
(2)
;
satse
,
vedde
Døme
ho våga 100 kr
;
eg skal våge om så mykje du vil
Faste uttrykk
det får våge seg
det får gå som det vil
;
det får stå si prøve
det får våge seg om ikkje alt går etter planen
våge seg
ha mot eller nerver til å flytte seg i ei retning
;
driste seg
ho vågar seg inn i det mørke rommet
;
etter kvart våga gjestene seg ut på dansegolvet
våge seg til
vere freidig nok til
;
ha mot til
;
driste seg til
ho våga seg til å spørje om lov
;
dei vågar seg til å le
Artikkelside
tore
3
III
tora
verb
kløyvd infinitiv:
tora
Vis bøying
Opphav
norrønt
þora
Tyding og bruk
ha mot til
;
våge
(
2
II
, 2)
Døme
ho
torer
ikkje svare
;
berre kom, om du
torer
;
dei torde ikkje å gå ut
;
vi må tore å diskutere vanskelege saker
;
ein må tore å skilje seg ut
;
torer du stole på han?
kva vil du, om eg
torer
spørje?
vere mogleg, sannsynleg eller rimeleg
;
kunne
(
2
II
, 4)
kanskje
Døme
det
torer
vel hende
;
dette torer vere det viktigste
Artikkelside
torast
verb
Vis bøying
Opphav
refleksiv av
tore
(
3
III)
Tyding og bruk
tore
(
3
III
, 1)
,
våge
(
2
II
, 2)
Døme
han torest ikkje sleppe taket
;
dei tordest ikkje gå frampå stupet
Artikkelside
døme
2
II
,
dømme
døma, dømma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dǿma
;
av
dom
(
1
I)
Tyding og bruk
felle
dom
(
1
I
, 1)
i ei rettssak
Døme
bli dømd for tjuveri
;
døme
nokon til samfunnsstraff
;
han vart dømd til to år i fengsel
;
domaren dømer dei til døden
brukt som substantiv
den dømde
peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
Døme
døme i VM-sluttspelet
;
døme i ein musikkonkurranse
;
domaren
dømde
straffe til bortelaget
gjere seg opp ei meining om
;
vurdere
(4)
,
slutte
(8)
Døme
døme ut frå eigne preferansar
;
etter alt å
døme
kjem dette til å gå bra
;
etter smaken å
døme
må dette vere solbærsaft
setje seg til doms over
;
laste
(
2
II)
Døme
døme
andre strengare enn seg sjølv
brukt som adjektiv
ha ei dømande haldning
Faste uttrykk
den dømande makta
domstolane
den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta
Artikkelside
dom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
opphavleg
av
latin
domus
(
Dei
) ‘(Guds) hus’
Tyding og bruk
domkyrkje
Døme
restaurere fasaden på domen
Artikkelside
1
2
3
…
592
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
592
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100