Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dåre 2

verb

Opphav

norrønt dára, trolig fra lavtysk; beslektet med dåre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han dåret mange kvinner
    • brukt som adjektiv
      • dårende røst;
      • et dårende øyekast
  2. lokke på avveier;
    forføre
    Eksempel
    • dåre noen med fagre løfter
Artikkelside

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

enfoldig, uforstandig person;
Eksempel
  • te seg som en dåre;
  • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; beslektet med vite

Betydning og bruk

  1. som skjønner noe godt;
    svært klok;
    lærd
    Eksempel
    • de vise menn fra Østerland
    • brukt som substantiv:
      • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare
  2. om ytring eller handling: som vitner om god forstand
    Eksempel
    • de fulgte det vise rådet
Artikkelside

dåraktig

adjektiv

Betydning og bruk

som en dåre (1;
Eksempel
  • oppføre seg dåraktig
Artikkelside

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap
Artikkelside

dårehus

substantiv intetkjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

foreldet og nedsettende betegnelse for institusjon for psykisk syke
Artikkelside

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. legge et lag over eller på;
    Eksempel
    • badet var belagt med fliser
  2. oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
    Eksempel
    • hotellet er fullt belagt
  3. Eksempel
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
    • belegge med sitater;
    • belegge en påstand med statistikk
  4. binde fast;
    Eksempel
    • belegge båten
Artikkelside

hildre

verb

Opphav

trolig av hjell

Betydning og bruk

  1. om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
    Eksempel
    • hildre opp over horisonten;
    • øyer og holmer hildret i solglansen
  2. vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
  3. Eksempel
    • han ble hildret av trollkvinnen
    • brukt som adverb
      • hun var hildrende vakker
Artikkelside

bedåre

verb

Uttale

bedåˊre

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’

Betydning og bruk

sjarmere;
gjøre forelsket i seg
Eksempel
  • hun bedårer alle hun møter;
  • la seg bedåre;
  • et blikk som bedårer
Artikkelside

ape 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt api ‘dåre’

Betydning og bruk

  1. menneskelignende, hårkledt primat (1 som er dyktig til å klatre, av underordenen Anthropoidea
  2. nedsettende: uselvstendig person;
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

dåre 2

dåra

verb

Opphav

norrønt dára, truleg frå lågtysk; samanheng med dåre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han dåra henne
    • brukt som adjektiv
      • dårande røyst;
      • smilet hennar var dårande
  2. lokke på avvegar;
    Døme
    • ho let seg dåre av løfta
Artikkelside

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

naiv og dum person;
Døme
  • te seg som ein dåre
Artikkelside

bergta, bergtake

bergtaka

verb

Tyding og bruk

  1. i folketru: lokke (folk) inn i berget
  2. i overført tyding: hugta, dåre (2
    Døme
    • bli bergteken av det vakre spelet
Artikkelside

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. som skjønar noko godt;
    særs klok;
    lærd
    Døme
    • dei vise menn frå Austerland
    • brukt som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare
  2. om ytring eller handling: som vitnar om god forstand
    Døme
    • gje eit vist råd til nokon

Faste uttrykk

  • bli vis med
    bli merksam på;
    bli kjend med
    • dei vart vis med den politiske bodskapen
Artikkelside

sjarmere

sjarmera

verb

Tyding og bruk

vinne med tiltalande veremåte;
Døme
  • ho sjarmerer alle ho møter
  • brukt som adjektiv:
    • ein sjarmerande gut
Artikkelside

gilje 2

gilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gilja; truleg samanheng med gildre (1

Tyding og bruk

bele, fri (til)
Artikkelside

gjøne

gjøna

verb

Opphav

norrønt ginna ‘dåre, lure’; samanheng med gine

Tyding og bruk

Døme
  • gjøne med nokon;
  • sitje og le og gjøne
Artikkelside

beleggje, belegge

beleggja, belegga

verb

Uttale

belegˊje eller  belegˊge

Opphav

frå lågtysk; i tyding 4 frå nederlandsk

Tyding og bruk

  1. dekkje (1) med eit lag av noko
    Døme
    • skinnet er belagt med bladgull
  2. ta opp plassar på overnattingsstader, i større lokale, om bord i transportmiddel eller liknande
    Døme
    • berre halvdelen av seta i salen er belagde
  3. Døme
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt
  4. gjere fast;
    binde;
    Døme
    • beleggje båten
Artikkelside

dårehus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dåre (1

Tyding og bruk

forelda og nedsetjande nemning for institusjon for psykisk sjuke
Artikkelside