Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

dåre 2

verb

Opphav

norrønt dára, trolig fra lavtysk; beslektet med dåre (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han dåret mange kvinner
    • brukt som adjektiv
      • dårende røst;
      • et dårende øyekast
  2. lokke på avveier;
    forføre
    Eksempel
    • dåre noen med fagre løfter

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

enfoldig, uforstandig person;
Eksempel
  • te seg som en dåre;
  • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

kisteglad

adjektiv

Opphav

fra dansk , opprinnelig (dåre)kistegal, der ‘kiste’ er blitt oppfattet som forsterkende forledd

Betydning og bruk

strålende glad

hildre

verb

Opphav

trolig av hjell

Betydning og bruk

  1. om land, øyer langt unna: se ut til å sveve i lufta over horisonten
    Eksempel
    • hildre opp over horisonten;
    • øyer og holmer hildret i solglansen
  2. vise seg i fantasien som noe uvirkelig eller uoppnåelig
  3. Eksempel
    • han ble hildret av trollkvinnen
    • brukt som adverb
      • hun var hildrende vakker

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; beslektet med vite

Betydning og bruk

  1. svært klok, klarsynt
    Eksempel
    • de vise menn fra Østerland;
    • en vis mann har sagt at …
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap

dårehus

substantiv intetkjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

foreldet og nedsettende betegnelse for institusjon for psykisk syke

dåraktig

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg dåraktig

belegge

verb

Uttale

belegˊge

Opphav

fra lavtysk; i betydning 4 fra nederlandsk

Betydning og bruk

  1. legge et lag over eller på;
    Eksempel
    • badet var belagt med fliser
  2. oppta plasser på overnattingssteder, i større lokaler, om bord i transportmidler eller lignende
    Eksempel
    • hotellet er fullt belagt
  3. Eksempel
    • ordet ‘dåre’ er belagt i norrønt;
    • belegge med sitater;
    • belegge en påstand med statistikk
  4. binde fast;
    Eksempel
    • belegge båten

bedåre

verb

Uttale

bedåˊre

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’

Betydning og bruk

sjarmere;
gjøre forelsket i seg
Eksempel
  • hun bedårer alle hun møter;
  • la seg bedåre;
  • et blikk som bedårer

Nynorskordboka 18 oppslagsord

dåre 2

dåra

verb

Opphav

norrønt dára, truleg frå lågtysk; samanheng med dåre (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han dåra henne
    • brukt som adjektiv
      • dårande røyst;
      • smilet hennar var dårande
  2. lokke på avvegar;
    Døme
    • ho let seg dåre av løfta

dåre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dári; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

naiv og dum person;
Døme
  • te seg som ein dåre

kisteglad

adjektiv

Opphav

frå dansk , opphavleg (dåre)kistegal(en), der kiste er oppfatta som forsterkande førsteledd

Tyding og bruk

strålande glad

hildre

hildra

verb

Opphav

truleg av hjell

Tyding og bruk

  1. om land, øyar langt unna: sjå ut til å sveve i lufta i synsranda
    Døme
    • hildre i solglansen;
    • hildre opp
  2. vise seg i fantasien som noko uverkeleg og uoppnåeleg
  3. Døme
    • hildre hugen på nokon
    • brukt som adverb
      • ho var hildrande fager

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; av troll

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trylle hugen på ein;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli ståande reint (som) trylt
  2. drive magi, trolle, mane
  3. gjere tryllekunstar, trikse
    Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle fram
    skaffe (noko) på ein mirakuløs (god) måte

gilje 2

gilja

verb

Opphav

norrønt gilja; truleg samanheng med gildre (1

Tyding og bruk

bele, fri (til)

vis 2

adjektiv

Opphav

norrønt víss; samanheng med vite

Tyding og bruk

  1. særs klok;
    Døme
    • ein vis mann har sagt at …;
    • dei vise menn frå Austerland
    • som substantiv:
      • ein dåre kan spørje meir enn ti vise kan svare;
      • eit vist råd
  2. som har fått greie på noko
    Døme
    • bli vis med noko

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

uvetting, uviting 2

substantiv hankjønn

tåpe

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tæpe

Tyding og bruk

tåpeleg person, dumming, fjols, tosk, dåre
Døme
  • for ein tåpe eg har vore!