Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

bryting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør brytning

Betydning og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli brutt
    Eksempel
    • bryting av stein
  2. i idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
    Eksempel
    • han er verdensmester i bryting

poeng

substantiv intetkjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; fra latin

Betydning og bruk

  1. tallverdi brukt til måling og gradering
    Eksempel
    • få 100 poenger i pilkast;
    • mangle to poenger på å komme inn på skolen;
    • reallønnen steg to poenger;
    • taleren skåret mange poenger
  2. vesentlig eller slående moment;
    hovedsak, kjerne
    Eksempel
    • poenget er at politikken er forandret;
    • en vits uten poeng

Faste uttrykk

  • vinne/seire på poeng
    vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting)
    • bokseren seirer på poeng;
    • jeg vant til slutt på poeng
  • dele poeng
    i idrett: spille uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting)

vinne/seire på poeng

Betydning og bruk

vinne ved å ha oppnådd flest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng
Eksempel
  • bokseren seirer på poeng;
  • jeg vant til slutt på poeng

ryggtak

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i bryting: tak rundt ryggen

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)
  4. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut fra hovedfelt (2)
    Eksempel
    • han forsøker å ligge i et brudd med to andre syklister

Faste uttrykk

  • gå i brudd
    bryte ut fra hovedfeltet
    • hun gikk i brudd halvveis i løpet

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • bryte tausheten;
    • bryte en telefonsamtale;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • bryte et løfte;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    • avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    • komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    • slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    • se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    • slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    • løse opp
      • bryte ned fett
    • svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    • åpne med makt
      • bryte opp en dør
    • dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    • gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    • uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    • bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    • gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    • bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    • komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet

glima

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glíma femininum

Betydning og bruk

form for bryting, med opprinnelse i vikingtiden, der deltakerne holder hverandre i belter som går rundt livet og lårene

brevbrudd, brevbrott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréfabrot

Betydning og bruk

  1. ulovlig åpning av andres brev
    Eksempel
    • bli dømt for tyveri og brevbrudd
  2. om eldre forhold: bryting av bestemmelse i et kongebrev

prisme

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk prizein ‘sage’

Betydning og bruk

  1. tre- eller flersidet legeme av glass eller lignende til bryting av lyset (for eksempel i kikkerter)
  2. i matematikk: legeme med parallelle og kongruente grunnflater og med tre eller flere sideflater som er parallellogrammer

tape på poeng

Betydning og bruk

tape ved å ha oppnådd færrest poenger (i idretter som boksing og bryting);
Se: poeng, tape

Nynorskordboka 38 oppslagsord

bryting

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør brytning

Tyding og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli broten
    Døme
    • bryting av ny mark
  2. motsetning mellom ulike synsmåtar;
    Døme
    • ideologiske brytingar
  3. i idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge skuldrene i golvet
    Døme
    • NM i bryting
  4. i fysikk: refraksjon
  5. i språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en

refraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av refringere ‘bryte’

Tyding og bruk

bryting av strålar, til dømes lysbryting i atmosfæren

vinne/sigre på poeng

Tyding og bruk

sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting);
Sjå: poeng
Døme
  • boksaren vann på poeng;
  • ho sigrar på poeng etter tolv rundar

poeng

substantiv inkjekjønn

Uttale

poenˊg

Opphav

av fransk point; frå latin

Tyding og bruk

  1. talverdi nytta til måling og gradering
    Døme
    • få hundre poeng i pilkast;
    • realløna steig to poeng;
    • talaren skåra mange poeng
  2. viktig eller slåande moment;
    hovudsak, kjerne
    Døme
    • poenget er at politikken er endra;
    • vitsen er utan poeng

Faste uttrykk

  • vinne/sigre på poeng
    sigre ved å ha fått flest poeng (i idrettar som boksing og bryting)
    • boksaren vann på poeng;
    • ho sigrar på poeng etter tolv rundar
  • dele poeng
    i idrett: spele uavgjort
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)

ryggtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bryting: tak rundt ryggen

brot, brott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brot, samanheng med bryte

Tyding og bruk

  1. det å bryte eller bli broten;
    det å vere broten
    Døme
    • få eit brot i ei hand;
    • brotet er grodd;
    • brot på avløpssystemet
  2. det at bårene bryt på grunnar og skjer;
    Døme
    • segle gjennom brot og brann
  3. i overført tyding: det at eit tilhøve eller vilkår er eller blir brote
    Døme
    • brot på handelsavtale;
    • brot på lov og orden
  4. stong (av tre) til å bryte med;
  5. avbrote stykke;
  6. på klede: oppslag, brett (1
  7. Døme
    • strikke brotet på ermet først
  8. stad der noko blir laga med bryting (1)
  9. bratt bakke eller berg;
  10. i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå hovudfelt (2)
    Døme
    • ho var med i eit brot med ti andre ryttarar

Faste uttrykk

  • gå i brot
    bryte ut frå hovudfeltet
    • han gjekk i brot tidleg i rittet

glima

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt glíma f

Tyding og bruk

form for bryting, med opphav i vikingtida, der deltakarane held kvarandre i belte som går rundt livet og låra

armtak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rørsle med armane
    Døme
    • symje med kraftige armtak
  2. i bryting: tak (2, 1) om armane til ein motstandar

tape på poeng

Tyding og bruk

tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting);
Sjå: poeng, tape

plagioklas

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk plagios ‘skeiv’ og klasis ‘bryting’

Tyding og bruk

samnemning for fleire mineral av feltspat