Bokmålsordboka
fribryting
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fribryting | fribrytingen | fribrytinger | fribrytingene |
| hunkjønn | ei/en fribryting | fribrytinga | ||
Betydning og bruk
bryting (3) der grep om bein og bruk av egne bein er tillatt