Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

blokke 1

verb

Opphav

av blokk

Betydning og bruk

  1. utvide noe ved å sette det på en blokk (5)
    Eksempel
    • blokke ut et par sko
  2. utvide en forsnevret åre eller annen forsnevring i kroppen
    Eksempel
    • blokke ut tette blodårer

blokke 2

verb

Opphav

av engelsk block

Betydning og bruk

  1. i kampsport, håndball, volleyball: hindre slag eller kast fra motparten;
    Eksempel
    • laget blokket ned det ene skuddet etter det andre

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikke la seg distrahere av;
    utestenge
    • han forsøkte å blokke ut den negative omtalen

ha på blokka

Betydning og bruk

ha som mulighet;
Sjå: blokk
Eksempel
  • ha flere navn på blokka

hamre ut

Betydning og bruk

gjøre flat, fjerne bulker med hammer;
Sjå: hamre
Eksempel
  • hver eneste blokk er hamret omhyggelig ut

legge hodet på blokka

Betydning og bruk

handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk;
Se: blokk

barre

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk, av middelalderlatin barra ‘stang, tverrtre’; samme opprinnelse som bar (1

Betydning og bruk

kort stang eller blokk av støpt, edelt metall
Eksempel
  • gull i barrer

startblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk som en setter foten mot under start i sprintløp

isblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk av is

kvitteringsblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk med blanketter som fylles ut og gjelder som kvitteringer

Nynorskordboka 39 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tyding 3 og 4 frå engelsk; tyding 8 frå fransk

Tyding og bruk

  1. større (ofte firkanta) stykke eller ting av solid materiale, særleg stein eller betong
    Døme
    • granitt bryt dei i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før vart brukt til halshogging
  3. bygning i fleire etasjar og med mange bustader
    Døme
    • ei frittliggjande blokk;
    • eit kvartal med fleire blokker;
    • bu i blokk
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Døme
    • regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
  5. heisemekanisme samansett av eit blokkhus (2) med ei eller fleire runde skiver (trinser med spor for tau eller liknande) i og festekrok eller festering
  6. reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
  7. ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
    Døme
    • journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
  8. samband mellom grupper, parti eller statar
    Døme
    • den borgarlege blokka
  9. einsarta eller samanhøyrande eining
    Døme
    • reklameinnslaga skal sendast i blokker

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    sjå som mogleg
    • ha fleire namn på blokka
  • leggje hovudet på blokka
    handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere

blokke 2

blokka

verb

Opphav

av blokk

Tyding og bruk

  1. vide ut med blokk (6)
    Døme
    • blokke ut skoa
  2. utvide forsnevra åre eller anna forsnevring i kroppen
    Døme
    • blokke ut blodårene

blokke 3

blokka

verb

Opphav

av engelsk block

Tyding og bruk

  1. i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
    Døme
    • han blokkar ned angrepet

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikkje la seg distrahere av;
    stengje ute
    • eg klarte å blokke ut alle freistingane

leggje hovudet på blokka

Tyding og bruk

handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere;
Sjå: blokk

ha på blokka

Tyding og bruk

sjå som mogleg;
Sjå: blokk
Døme
  • ha fleire namn på blokka

en bloc

adverb

Uttale

angblåkˊk

Opphav

frå fransk ‘i blokk, i flokk’

Tyding og bruk

samla, under eitt
Døme
  • røyste en bloc

blokkfryse

blokkfrysa

verb

Tyding og bruk

fryse (2, 2) noko i vatn så det dannar ei blokk (1)
Døme
  • blokkfryse fisk

blokkhus

substantiv inkjekjønn

Opphav

i tyding 1 jamfør engelsk blockhouse og tysk Blockhaus

Tyding og bruk

  1. bygning av betong, stein eller tømmer til vakthald eller forsvar
  2. gaffel (2) eller ramme som ei eller fleire trinser står i;
    jamfør blokk (5) og hus (8)

blokkere

blokkera

verb

Uttale

blåkeˊre

Opphav

av fransk bloquer; samanheng med blokk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ras blokkerer jernbanelinja;
    • blokkere oppkøyrsla til huset;
    • få luftvegane blokkert;
    • høghusa blokkerer utsikta;
    • keeperen blokkerte skotet;
    • blokkere eit dataangrep;
    • sensur som blokkerer visse internettsider;
    • eit medikament som blokkerer enzym;
    • problem som blokkerer utviklinga i landet
  2. setje i verk blokade (1)
    Døme
    • blokkere ei hamn;
    • blokkere kysten med krigsskip
  3. setje i verk blokade (3) for å hindre arbeidsgjevar i å få arbeidskraft
    Døme
    • fagorganiserte arbeidstakarar blokkerte nye stillingar

blokkleilegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leilegheit i blokk (3);