Nynorskordboka
blokke 3
blokka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blokkaå blokke | blokkar | blokka | har blokka | blokk!blokka!blokke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blokka + substantiv | blokka + substantiv | den/det blokka + substantiv | blokka + substantiv | blokkande |
Opphav
av engelsk blockTyding og bruk
- i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
Døme
- han blokkar ned angrepet
Faste uttrykk
- blokke utikkje la seg distrahere av;
stengje ute- eg klarte å blokke ut alle freistingane