Avansert søk

232 treff

Bokmålsordboka 117 oppslagsord

blod

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt blóð

Betydning og bruk

  1. hos mennesker og høyerestående dyr: rød kroppsvæske som hjertet pumper gjennom kroppen, og som fører oksygen og andre næringsstoffer til kroppscellene og avfallsstoffer bort fra dem
    Eksempel
    • gi blod;
    • skjære seg til blods;
    • slåss så blodet renner;
    • våge liv og blod
  2. i overført betydning: livskraft (1), temperament
    Eksempel
    • ha hett blod i årene
  3. blod (1) som symbol for slektsegenskaper
    Eksempel
    • det flyter noen dråper russisk blod i årene hennes;
    • han har arvet farens urolige blod;
    • være prins av blodet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å være av adelig opprinnelse
    • ha blått blod i årene;
    • være av blått blod
  • eget kjøtt og blod
    egne etterkommere
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gi kjøtt og blod til
    gi liv, form til et skjelett, en struktur;
    gestalte, framstille
  • gå noen i blodet
    bli en del av noens natur
    • rutinen hadde gått ham i blodet
  • med kaldt blod
    uten skrupler
  • sette vondt blod mellom
    så splid, uvennskap mellom
  • slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen

pyemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pyon ‘puss, verk’ og -æmi ‘blod’

Betydning og bruk

det at bakterier fra en infeksjon sprer seg i kroppen med blodet og lager nye betennelser;
blodforgiftning

resipient

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som mottar utslipp av forurensninger
  2. mottaker av for eksempel blod eller et nytt organ
  3. kar med fortynnet luft som brukes blant annet ved transport av kornete masse gjennom rørledning

portåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin vena portae; av port

Betydning og bruk

vene som samler blod fra milt, bukspyttkjertel, mage og tarm og fører det til leveren;

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vannslektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byender bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i måletsnakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft

niøye

substantiv hankjønn

Opphav

etter lavtysk negenoge; navnet fordi dyret har ett øye, én nese og sju gjelleåpninger på hver side

Betydning og bruk

fisk i ordenen Petromyzontiformes som drikker blod av andre fisker

levre

verb

Opphav

av lever , fordi det størknede blodet har samme farge som leveren

Betydning og bruk

Eksempel
  • blodet levret seg
  • brukt som adjektiv:
    • levret blod

leukemi, levkemi

substantiv hankjønn

Opphav

nydannelse av gresk leukos ‘hvit’ og haima ‘blod’

Betydning og bruk

gruppe av ondartede blodsykdommer i organer som produserer hvite blodceller;

myrde

verb

Opphav

norrønt myrða; av mord

Betydning og bruk

  1. utføre mord;
    drepe med overlegg
    Eksempel
    • myrde med kaldt blod;
    • han ble myrdet på åpen gate
    • brukt som substantiv:
      • den myrdede ble funnet i gangen
  2. i overført betydning: se rasende på
    Eksempel
    • hun myrdet ham med blikket

lungeødem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

akutt, alvorlig tilstand med blod i lungene;
jamfør ødem

Nynorskordboka 115 oppslagsord

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

pyemi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk pyon ‘puss, verk’ og -æmi ‘blod’

Tyding og bruk

det at bakteriar frå ein infeksjon spreier seg i kroppen med blodet og lagar nye betennelsar;
blodforgifting

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar

portåre, portår

substantiv hokjønn

Opphav

av latin vena portae; av port

Tyding og bruk

vene som samlar blod frå milt, bukspyttkjertel, mage og tarm og fører det til levra;

blodlaus

adjektiv

Opphav

norrønt blóðlauss

Tyding og bruk

  1. som manglar blod
  2. i overført tyding: som manglar liv, fart, spenst
    Døme
    • tekstane er abstrakte og blodlause

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

klubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med klump

Tyding og bruk

  1. bolle av mjøl, vatn og poteter eller blod;
    Døme
    • ete klubb til middag

niauga, niauge

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter lågtysk negenoge; namnet fordi dyret har eitt auge, ein nase og sju gjelleopningar på kvar side

Tyding og bruk

fisk av ordenen Petromyzontiformes som drikk blod av andre fiskar

leukemi, levkemi

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk leukos ‘kvit’ og haima ‘blod’

Tyding og bruk

gruppe av vondarta blodsjukdomar i organ som produserer kvite blodlekamar;

levre

levra

verb

Opphav

av lever , fordi levra blod har same farge som ei lever

Tyding og bruk

Døme
  • blodet levra seg
  • brukt som adjektiv:
    • levra blod