Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
50 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

bekken

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin; samme opprinnelse som basseng

Betydning og bruk

  1. flataktig, skålformet kar;
    metallskål til å samle urin og avføring fra sengeliggende pasient i
  2. musikkinstrument som består av to runde metallplater til å slå mot hverandre
  3. skålformet fordypning i terrenget, omgitt av høydedrag;
  4. del av skjelettet som danner en uregelmessig ring om de fleste innvollene og binder ryggsøylen sammen med knoklene i (bak)beina
    Eksempel
    • kvinners bekken utvider seg under en fødsel;
    • en sau med trangt bekken
Artikkelside

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Betydning og bruk

  1. lite løp (6) av naturlig strømmende vann;
    til forskjell fra elv (1 og å (2
    Eksempel
    • en sildrende bekk;
    • bekken klukker
  2. liten strøm av vann eller væske
    Eksempel
    • det rant bekker av vann bortover gulvet;
    • bekker av blod

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vann
    gå langt bort etter noe som er nær ved; løse et problem unødig tungvint
  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper
Artikkelside

risle 3

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. renne med sped lyd;
    sildre
    Eksempel
    • bekken risler
    • brukt som adjektiv:
      • en rislende bekk
  2. bre seg, sive
    Eksempel
    • sollyset risler gjennom skogen;
    • gleden rislet gjennom henne
Artikkelside

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne
Artikkelside

ploppe

verb

Betydning og bruk

  1. (la) falle ned i vann eller annen væske med et plopp (1
    Eksempel
    • ploppe uti;
    • ploppe steiner i bekken
  2. komme fram;
    bli synlig
    Eksempel
    • kyllingen ploppet ut av egget;
    • ordene ploppet ut av henne
Artikkelside

klunke

verb

Opphav

beslektet med klukke; lydord

Betydning og bruk

  1. gi fra seg en klukkende lyd;
    Eksempel
    • tiuren klunket og saget;
    • bekken klunket under snøen;
    • det klunker på flaska
  2. spille forsiktig eller amatørmessig på instrument med strenger;
    Eksempel
    • klunke litt på piano;
    • klunke og stryke på ei fele
Artikkelside

klukk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lydord for å beskrive klukkende lyd
Eksempel
  • høna sier klukk, klukk;
  • bekken sa klukk
Artikkelside

kjøve

verb

Opphav

norrønt kǿfa

Betydning og bruk

  1. ta pusten fra;
    Eksempel
    • bli kjøvd av røyk
  2. Eksempel
    • kjøve ilden
    • brukt som adjektiv
      • en kjøvd lyd
  3. om rennende vann: svelle opp av frost;
    bli oppdemmet av is
    Eksempel
    • bekken kjøver opp
Artikkelside

opp i dagen

Betydning og bruk

Se: dag
  1. på jordoverflaten;
    synleg
    Eksempel
    • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
  2. i overført betydning: tydelig, klart fram
    Eksempel
    • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: om tidsrom
    Eksempel
    • det kommer dager etter disse;
    • leve herrens glade dager;
    • i gamle dager;
    • i våre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslo-dagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    (med gammel genitiv) nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning), (ligne) svært mye
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • i overført betydning: tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    (fra svensk) tid for, på tide med
  • år og dag
    svært lenge
    • det er år og dagen siden jeg så henne
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

bekken

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin; same opphav som basseng

Tyding og bruk

  1. flatvore, skålforma kar;
    metallskål til å samle urin og avføring frå sengeliggjande pasient i
  2. musikkinstrument av to runde metallplater til å slå mot kvarandre
  3. skålforma fordjuping i jordoverflata, med høgdedrag ikring;
  4. del av skjelettet som dannar ein ujamn ring om dei fleste innvolane og bind ryggsøyla saman med knoklane i (bak)beina
    Døme
    • menn har trongare bekken enn kvinner;
    • ei ku med trongt bekken
Artikkelside

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. lite far (2, 2) av naturleg strøymande vatn;
    til skilnad frå elv (1 og å (2
    Døme
    • ein sildrande bekk;
    • ein bekk med sjøaure
  2. liten straum av vatn eller væte
    Døme
    • bekker av smeltevatn;
    • vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vatn
    fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
    løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

risle 3

risla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. renne med ein sped lyd;
    sildre
    Døme
    • bekken rislar
    • brukt som adjektiv:
      • rislande vatn
  2. breie seg, sive
    Døme
    • gleda risla gjennom henne
Artikkelside

bruse

brusa

verb

Opphav

av lågtysk brusen, lydord

Tyding og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Døme
    • bekken bruser;
    • det bruste og suste i satsen;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. breie seg i stor fylde
    Døme
    • håret bruste kring hovudet

Faste uttrykk

  • bruse med fjørene
    • om fugl: reise fjørene
      • hanen bruste med fjørene
    • om person: gjere seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne
Artikkelside

klunke

klunka

verb

Opphav

lydord; samanheng med klukke

Tyding og bruk

  1. gje frå seg klukkande lyd;
    Døme
    • tiuren klunka;
    • bekken klunka under snøen;
    • det klunkar på flaska
  2. spele forsiktig eller amatørmessig på strengeinstrument;
    Døme
    • klunke litt på piano;
    • sitje og klunke på gitaren
Artikkelside

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnet – under vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    mislykkast, dumme seg ut (i samband med)
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    pisse, urinere
  • leggje inn vatn
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
  • på djupt vatn
    i overført tyding: utan ordentleg greie på det ein driv med eller taler om;
    på tynn is, ille ute
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre
Artikkelside

klukk 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lydord for å skildre klukkande lyd
Døme
  • klukk, klukk! sa høna;
  • klukk! høyrde vi frå bekken
Artikkelside

kliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

langt steg;
Døme
  • kome springande med lange kliv;
  • ta eit langt kliv over bekken
Artikkelside
Side 1 av 3