Bokmålsordboka
bekken
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bekken | bekkenet | bekkenbekkener | bekkenabekkenene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin; samme opprinnelse som bassengBetydning og bruk
- flataktig, skålformet kar;metallskål til å samle urin og avføring fra sengeliggende pasient i
- musikkinstrument som består av to runde metallplater til å slå mot hverandre
- skålformet fordypning i terrenget, omgitt av høydedrag;
- del av skjelettet som danner en uregelmessig ring om de fleste innvollene og binder ryggsøylen sammen med knoklene i (bak)beina
Eksempel
- kvinners bekken utvider seg under en fødsel;
- en sau med trangt bekken