Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
98 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

bakover

adverb

Betydning og bruk

  1. i den retningen en har ryggen, med ryggen først
    Eksempel
    • lene hodet bakover;
    • kamme håret bakover;
    • setet kan legges bakover;
    • ta et skritt bakover;
    • se seg bakover
  2. om tid: tilbake i retning vekk fra nåtiden
    Eksempel
    • tenke bakover;
    • se, gå bakover i tid;
    • lenger bakover i historien
  3. brukt som preposisjon: mot baksiden, bakre enden
    Eksempel
    • røykskyen stod bakover veien;
    • det lød tisking bakover rekkene;
    • kikke seg bakover skuldra
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake genitiv av bak, opprinnelig ‘til baksiden (av noe)’; jamfør til (2 og bak (3

Betydning og bruk

  1. i retning bakover
    Eksempel
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • de tvang fienden tilbake
  2. bakover i tid
    Eksempel
    • de kan se tilbake på et travelt år;
    • den perioden er vanskelig å tenke tilbake på
  3. om bevegelse: i motsatt retning av den forutgående;
    til utgangspunktet igjen
    Eksempel
    • vi er snart tilbake;
    • de har vendt tilbake til hjemlandet;
    • jeg har betalt tilbake pengene;
    • vi må sende varene tilbake;
    • har du levert boka tilbake til biblioteket?
    • du må hilse tilbake
  4. brukt om utvikling til dårligere eller tidligere forhold;
    Eksempel
    • folketallet har gått tilbake;
    • flommen gikk tilbake
  5. på samme stedet;
    fast
    Eksempel
    • vi satt tilbake med skammen

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i bevegelse mellom to punkter
      • han gikk fram og tilbake
    2. for og imot
      • etter mye fram og tilbake fikk vi lov til å dra
  • gå tilbake på
    trekke seg;
    ikke stå ved
    • de gikk tilbake på løftet de hadde gitt
  • holde tilbake
    ikke slippe fra seg;
    holde igjen
    • han prøvde å holde dem tilbake;
    • de har holdt tilbake viktige opplysninger;
    • jeg forsøkte forgjeves å holde tårene tilbake
  • ligge/stå tilbake for
    være dårligere enn;
    være underlegen
    • han ligger litt tilbake for de andre i klassen;
    • hun står ikke tilbake for noen
  • sette tilbake
    plassere i en tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • skaden satte henne tilbake
  • ta tilbake
    oppheve, annullere
    • jeg tar tilbudet tilbake
Artikkelside

tilbakelent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som lener kroppen bakover;
    som hviler med å lene kroppen tilbake, for eksempel mot et ryggstø;
    til forskjell fra framoverlent (1)
  2. i overført betydning: som er rolig eller uformell;
    til forskjell fra framoverlent (2)
    Eksempel
    • en passiv og tilbakelent holdning
Artikkelside

tilbaketrukket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er plassert litt lenger unna eller bakover fra noe eller noen
    Eksempel
    • en tilbaketrukket beliggenhet;
    • tilbaketrukne balkonger
  2. som lever eller foregår stille og utenfor offentlighetens søkelys
    Eksempel
    • han lever en tilbaketrukket tilværelse
Artikkelside

tilbakevirkende

adjektiv

Betydning og bruk

som virker tilbake;
som gjelder bakover i tiden
Eksempel
  • en lov med tilbakevirkende kraft
Artikkelside

tilbakeblikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

blikk bakover;
det å minnes eller tenke tilbake;
Eksempel
  • et historisk tilbakeblikk;
  • konserten var et musikalsk tilbakeblikk på 80-tallet;
  • la oss kaste et tilbakeblikk på oppstarten av prosjektet
Artikkelside

i oppstigende linje

Betydning og bruk

når en teller generasjonene bakover i tiden;
Artikkelside

spagat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘kløyving, skreving’

Betydning og bruk

kroppsstilling der en sitter oppreist med beina flatt mot underlaget, det ene rakt framover og det andre rakt bakover eller ett bein til hver side

Faste uttrykk

  • gå ned i spagaten
    skreve ut så beina i hele sin lengde berører underlaget
Artikkelside

tidsmaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

maskin som en tenker seg kan frakte mennesker framover eller bakover i tiden
Artikkelside

pute

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. fylt eller stoppet pose av stoff eller skinn til å hvile hodet mot eller til å ha til pynt
    Eksempel
    • en sofa med myke puter;
    • lene seg bakover i putene;
    • legge en pute i ryggen;
    • han la hodet på puta
  2. stoppet gjenstand til bruk i håndarbeid
  3. noe som skal ta av for støt, trykk eller lignende

Faste uttrykk

  • sy puter under armene på noen
    gjøre det for lettvint for noen
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

bakover

adverb

Tyding og bruk

  1. i den retninga ryggen eller baksida peikar, mot den bakre enden;
    Døme
    • lene hovudet bakover;
    • ta eit steg bakover;
    • kike bakover;
    • gå bakover i toget
  2. om tid: tilbake, i retning bort frå notida
    Døme
    • leite bakover i historia;
    • gå lenger bakover i tid
  3. brukt som preposisjon: mot baksida, bakre enden
    Døme
    • stryke nokon bakover ryggen;
    • det kom kviskring bakover rekkene;
    • kikke seg bakover skuldra
Artikkelside

tilbakelent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lener kroppen bakover;
    som kviler med å lene kroppen tilbake, til dømes mot eit ryggstø;
    til skilnad frå framoverlent (1)
  2. i overført tyding: som er roleg eller uformell;
    til skilnad frå framoverlent (2)
    Døme
    • ei passiv og tilbakelent haldning
Artikkelside

tilbakeverkande

adjektiv

Tyding og bruk

som verkar tilbake;
som gjeld bakover i tida
Døme
  • ei lov med tilbakeverkande kraft
Artikkelside

tilbaketrekt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er plassert litt lenger unna eller bakover frå noko eller nokon;
    Døme
    • ein tilbaketrekt toppetasje;
    • tilbaketrekte kafeer
  2. som lever eller går føre seg stille og utanfor det offentlege søkjelyset;
    Døme
    • ho lever eit tilbaketrekt liv
Artikkelside

tilbakeblikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

blikk bakover;
det å minnast eller tenkje tilbake;
Døme
  • eit historisk tilbakeblikk;
  • vi må kaste eit tilbakeblikk på sommaren i fjor
Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til (2 og bak (3

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • han lente seg tilbake i stolen;
    • dei tvinga fienden tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • eg ser tilbake på den tida med glede;
    • ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
    til utgangspunktet att;
    Døme
    • dei var snart tilbake;
    • han har vendt tilbake til heimstaden;
    • du må betale pengane tilbake;
    • eg sende tilbake vara;
    • har du levert tilbake boka du lånte?
    • du må helse tilbake
  4. brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
    Døme
    • folketalet har gått tilbake;
    • flaumen gjekk tilbake
  5. på same staden;
    fast;
    Døme
    • vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

  • fram og tilbake
    1. i rørsle mellom to punkt;
      att og fram (1)
      • fram og tilbake i tid;
      • bilane køyrer fram og tilbake
    2. for og imot
      • eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
  • gå tilbake på
    trekkje seg;
    ikkje stå ved
    • dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
  • halde tilbake
    ikkje sleppe frå seg;
    halde igjen
    • ho prøvde å halde han tilbake;
    • dei heldt utbetalinga tilbake;
    • eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
  • liggje/stå tilbake for
    vere dårlegare enn;
    vere underlegen
    • han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
    • ho står ikkje tilbake for nokon
  • setje tilbake
    plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
    • sjukdomen sette han mykje tilbake
  • ta tilbake
    1. oppheve, annullere
      • eg måtte ta tilbake skuldinga
    2. skaffe seg på nytt
      • ta tilbake kontrollen på skipet;
      • ta tilbake verdsrekorden
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje logisk;
    • tenkje seg til resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje;
    • eg tenkjer betre når eg skriv;
    • det var rart, tenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkjande menneske;
      • tenkjande vesen
  2. rette medvitet mot noko
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • eg tenkjer ofte på deg;
    • tenkje bakover i tida;
    • ho kom til å tenkje på ei historie
  3. førestille seg
    Døme
    • eg kan tenkje meg at det var vanskeleg;
    • ei slik løysing er lett å tenkje seg
    • brukt som adjektiv:
      • eit tenkt døme
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan;
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort
  5. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg;
    • dei er gode til å tenkje på andre
  6. ha som synspunkt;
    Døme
    • kva tenkjer du om saka?
    • ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer;
    • dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
  7. brukt for å uttrykkje overrasking
    Døme
    • tenk det!
    • tenkje seg til at eg skulle sjå deg her

Faste uttrykk

  • ha tenkt til
    ha som plan;
    skulle (1), vilje (2, 4), kome til å (1)
    • dei har tenkt til å gifte seg;
    • skeiseløparen har tenkt til å leggje opp;
    • hunden har tenkt til å bade
  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
  • kunne tenkje seg
    ha hug til;
    ynskje seg
    • ein kunne tenkje seg ei pause no og då;
    • eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar
  • tenkje gjennom
    gruble over noko;
    fundere på
    • tenkje gjennom spørsmålet;
    • ta seg tid til å tenkje gjennom saka
  • tenkje høgt
    snakke med seg sjølv;
    gje uformelt uttrykk for meininga si
    • lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje over
    1. vere merksam på
      • ein må tenkje over korleis ein snakkar
    2. tenkje grundig på;
      gruble, fundere
      • tenkje over livet sitt
  • tenkje seg om
    grunde over noko i tankane;
    gruble, tenkje etter
    • tenkje seg om to gonger;
    • tenkje seg om før ein seier noko
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje så det knakar
    tenkje grundig
    • han tenkte så det knaka
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan
  • vere tenkt til
    vere etla til;
    vere mynta på
    • pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside

umogleg, umogeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre;
    Døme
    • ei umogleg oppgåve;
    • det er plent umogleg å kome over her;
    • krevje noko umogleg av nokon
    • brukt som adverb:
      • det kan umogleg vere rett;
      • ein umogleg lang film
  2. som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast;
    Døme
    • ein større kjærleik er umogleg;
    • det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
  3. svært vanskeleg;
    Døme
    • bilen er så umogleg i dag;
    • vere heilt umogleg å samarbeide med

Faste uttrykk

  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
  • gjere seg umogleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast
    • gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside

stjernekikar, stjernekikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som studerer stjernehimmelen
  2. barn som blir fødd med nakken bøygd bakover slik at andletet (og ikkje bakhovudet) kjem først ut
Artikkelside

keike

keika

verb

Opphav

av keik (2

Tyding og bruk

  1. bøye bakover eller til sida
    Døme
    • keike hovudet
  2. Døme
    • keike foten
  3. terge, plage folk med motseiing og liknande;
    krangle, trasse

Faste uttrykk

  • keike seg
    bøye seg bakover
Artikkelside