Nynorskordboka
stjernekikar, stjernekikkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein stjernekikar | stjernekikaren | stjernekikarar | stjernekikarane |
| ein stjernekikkar | stjernekikkaren | stjernekikkarar | stjernekikkarane |
Tyding og bruk
person som studerer stjernehimmelen;