Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

autoritet

substantiv hankjønn

Uttale

æutoriteˊt

Opphav

av latin auctoritas ‘gyldighet, myndighet’

Betydning og bruk

  1. makt til å bestemme grunnet på faglig innsikt
    Eksempel
    • bøye seg for farens autoritet;
    • tale med autoritet
  2. person eller institusjon med autoritet (1)
    Eksempel
    • være en autoritet på et område

opprør

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rør; beslektet med røre (2

Betydning og bruk

  1. organisert motstand, ofte voldelig, mot styresmaktene
    Eksempel
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • det var et væpnet opprør
  2. protest mot autoritet eller norm
    Eksempel
    • punken var et opprør mot de konservative;
    • ungdommens opprør mot foreldrene
  3. sterk reaksjon eller sinnsstemning;
    uro
    Eksempel
    • salen var i fullt opprør;
    • nyheten satte sinnet hennes i sterkt opprør

overmonn

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

(svært) stor grad;
Eksempel
  • hun har autoritet og rutine i overmonn;
  • festivitas ble det i overmonn

pondus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘vekt, tyngde’

Betydning og bruk

utstråling av myndighet og verdighet;
Eksempel
  • dommeren opptrådte med sikkerhet og pondus

myndighetsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som har makt og autoritet;
  2. person som representerer myndighetene

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig

myndighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • opptre med myndighet;
    • ha myndighet til å gjøre noe;
    • hvem har den avgjørende myndighet?
    • bevilgende og lovgivende myndighet;
    • det har du ingen myndighet til
  2. i flertall: styresmakt;
    offentlig instans;
    Eksempel
    • her må myndighetene ta ansvar!
    • de kommunale myndigheter

lutherdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kirkelære grunnlagt av Martin Luther, 1483–1546, som vektlegger Bibelen som autoritet og frelse ved tro alene;

naturlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. instinktiv, medfødt, iboende
    Eksempel
    • en naturlig trang til selvstendighet
  2. som hører til, som er eller som skjer i samsvar med naturen;
    uten ytre inngrep;
    ofte til forskjell fra kunstig (1)
    Eksempel
    • naturlige grenser;
    • dø en naturlig død;
    • naturlig farge
  3. Eksempel
    • det er bare naturlig at du lengter hjem;
    • land som det er naturlig å sammenligne seg med;
    • naturlig nok
  4. som svarer til naturen eller virkeligheten
    Eksempel
    • et portrett i naturlig størrelse
  5. som ikke er tilgjort;
    uanstrengt, ekte, likefram
    Eksempel
    • snakke naturlig;
    • hun har en naturlig autoritet

Faste uttrykk

makt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt makt, fra lavtysk; beslektet med måtte

Betydning og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre en utvikling;
    sterk innflytelse;
    Eksempel
    • kunnskap er makt;
    • jeg vil gjøre alt som står i min makt for å gjennomføre endringene;
    • det står ikke i min makt å hindre det;
    • vanens makt;
    • makt korrumperer;
    • komme til makten;
    • ha makten i landet;
    • sitte med makten
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Eksempel
    • en nøytral makt;
    • gå i tjeneste hos en fremmed makt
  3. kraft, styrke
    Eksempel
    • ta i av all makt;
    • bruke makt for å åpne døra
  4. vold, tvang
    Eksempel
    • bruke makt for å oppnå noe;
    • makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturlig vesen
    Eksempel
    • himmelske makter;
    • gode og onde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noe/noen i sin makt
    få eller ha råderett over noe eller noen
  • ha ordet i sin makt
    være god til å uttrykke seg
  • maktens korridorer
    sted der noen samles og blir enige om hvordan de skal gå fram i behandlingen av politiske saker
    • maktens korridorer på Stortinget
  • sette makt bak noe
    tvinge fram noe
    • være villig til å sette makt bak kravene
  • stå ved makt
    være gyldig

Nynorskordboka 21 oppslagsord

autoritet

substantiv hankjønn

Uttale

æutoriteˊt

Opphav

av latin auctoritas ‘gildskap, mynde’

Tyding og bruk

  1. makt til å bestemme grunna på fagleg innsikt
    Døme
    • ha stor autoritet;
    • bøye seg for autoriteten til nokon
  2. person eller institusjon med autoritet (1)
    Døme
    • vere ein av autoritetane på eit område

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør

professoral

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer til eller er særmerkt for ein professor
Døme
  • professoral autoritet

pondus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘vekt, tyngd’

Tyding og bruk

utstråling av mynde og verdigheit;
Døme
  • ordleggje seg med pondus

myndigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha myndigheit til å gjere noko
  2. i fleirtal: styresmakt (2);
    offentleg instans
    Døme
    • dei bad myndigheitene om å ordne opp;
    • dei kommunale myndigheitene

mynde 2

substantiv inkjekjønn

mynd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mynd ‘skap, form, måte, (føre)bilete’; i tydinga ‘myndig åtferd’ truleg innverknad frå myndig

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mynde med seg
  2. myndig åtferd eller haldning;
    Døme
    • ha makt og mynde;
    • ha mynde som embetsperson

myndigheitsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som har makt og autoritet;
  2. person som representerer styresmaktene;

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

lutherdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kyrkjelære grunnlagd av Martin Luther, 1483–1546, som legg vekt på Bibelen som autoritet og frelse ved trua aleine;

makt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt makt, frå lågtysk; samanheng med måtte

Tyding og bruk

  1. det å kunne bestemme over andre eller kunne styre ei utvikling;
    sterk innverknad;
    Døme
    • kunnskap er makt;
    • ha makt over nokon;
    • ta makta i landet;
    • kome til makta;
    • det står ikkje i mi makt å hindre det
  2. stat eller institusjon som har makt (1)
    Døme
    • ei nøytral makt;
    • gå i teneste hos ei framand makt
  3. kraft, styrke
    Døme
    • eg har inga makt i armane;
    • bruke makt for å opne døra;
    • ta i av all makt
  4. vald, tvang
    Døme
    • bruke makt for å oppnå noko;
    • eg tok frå henne lommeboka med makt
  5. stridskrefter
  6. overnaturleg vesen
    Døme
    • gode og vonde makter

Faste uttrykk

  • få/ha noko/nokon i si makt
    få eller ha råderett over noko eller nokon
  • ha ordet i si makt
    vere god til å uttrykkje seg
  • setje makt bak noko
    tvinge fram noko
    • ha vilje til å setje makt bok krava
  • stå ved makt
    vere gyldig