Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Bokmålsordboka

ettergivelse

substantiv hankjønn

ettergiving, ettergiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen ettergiingettergiingenettergiingerettergiingene
en etter­givelseetter­givelsenetter­givelseretter­givelsene
en etter­givingetter­givingenetter­givingeretter­givingene
hunkjønnei/en ettergiingettergiingaettergiingerettergiingene
ei/en etter­givingetter­givingaetter­givingeretter­givingene

Betydning og bruk

  1. det å ettergi;
    Eksempel
    • ettergivelse av gjeld
  2. det å gi etter
    Eksempel
    • frykte at ettergivelse vil føre til mindre autoritet og makt