Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
135 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ar

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin area ‘åpen plass, flate’

Betydning og bruk

nå lite brukt målenhet for flate;
symbol a
Eksempel
  • 1 ar = 100 m2
Artikkelside

dekar

substantiv intetkjønn

Opphav

av deka- og ar

Betydning og bruk

enhet for flatemål som svarer til 1000 m2;
symbol daa
Eksempel
  • flere dekar skog ble skadd i brannen;
  • 1 dekar = 1000 m2
Artikkelside

-ar

adjektiv

Uttale

-aˊr

Opphav

av latin -ar- ‘som gjelder’

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage adjektiv av substantiv, for det meste importord;
i ord som cellular og polar
Artikkelside

hektar

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk hectare, av gresk hekaton ‘100'; av hekto- og ar

Betydning og bruk

målenhet for flate som svarer til 100 ar, 10 dekar og 10 000 m2;
symbol ha
Artikkelside

skræling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt skræling(j)ar m flertall, de innfødte på Grønland og i Vinland

Betydning og bruk

svak, kraftløs person, svekling
Artikkelside

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

fra fransk art déco, forkortet form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Betydning og bruk

stil (1) innenfor arkitektur (1), design eller lignende i 1920- og 30-årene som er preget av dekorative framfor funksjonelle hensyn
Eksempel
  • bygningen bærer preg av art deco
Artikkelside

art nouveau

substantiv hankjønn

Uttale

ar-novåˊ

Opphav

fra fransk ‘ny kunst’

Betydning og bruk

stilretning fra omkring 1900 som tilsvarer tysk jugendstil
Artikkelside

a 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ar
Artikkelside

examen artium

substantiv ubøyelig

Uttale

eksaˊmen arˊtsium

Opphav

jamfør eksamen og artium

Betydning og bruk

om eldre forhold: avsluttende eksamen ved gymnas (1), tilsvarer eksamen fra treårig videregående skole på studiespesialisering
Eksempel
  • hun tok examen artium i 1980
Artikkelside

arrest

substantiv hankjønn

Uttale

arˊest

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestere

Betydning og bruk

  1. i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av gods
    Eksempel
    • ta arrest i utestående fordringer;
    • begjære arrest
  2. militært: vaktarrest, kakebu
  3. rom til å ha arrestanter i
    Eksempel
    • sitte i arresten
Artikkelside

Nynorskordboka 124 oppslagsord

ar

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin area ‘open plass, flate’

Tyding og bruk

no lite brukt måleining for flate;
symbol a
Døme
  • 1 ar = 100 m2
Artikkelside

arde 2, are

arda, ara

verb

Opphav

truleg av lågtysk arden

Faste uttrykk

  • arde seg
    høve, passe seg;
    ta seg ut
Artikkelside

ringe seg

Tyding og bruk

bøye seg saman i ein ring;
lage ring(ar);
Sjå: ringe
Døme
  • katten ringa seg i hop;
  • håret hennar ringa seg;
  • dei ringar seg rundt elden
Artikkelside

presens futurum perfektum

Tyding og bruk

verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’;
Sjå: presens
Artikkelside

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks, lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • slike planter veks ikkje ville el. vilt i Noreg
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • Det ville vesten – jamfør Vesten
  3. som har mista orienteringssansen;
    forvildra
    Døme
    • døgnvill;
    • rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill;
    • på ville vegar
    • som adverb:
      • vilt framande folk – heilt ukjende
  4. ståkande;
    Døme
    • ville barn;
    • ein vill dans;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv
  5. Døme
    • vill forvirring;
    • slå vilt om seg;
    • vere på vill flukt;
    • ein vill plan
    • i politikk:
      • ville rykte – utrulege

Faste uttrykk

  • ville røyster
    røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
  • ville streikar
    spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside

marxist-leninist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhengjar av marxismen slik han vart tolka og utvikla av Lenin;
jamfør ml-ar
Artikkelside

projeksjonsteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

avteikning av romfigur(ar) på eit plan
Artikkelside

pappagut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (liten) gut som liker best å vere med far sin
  2. (bortskjemd) ung mann som får rikeleg med pengar frå far sin, eller som faren hjelper til å få god jobb
    Døme
    • ein sleisk pappagut
Artikkelside

bøyingsending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: ending som dannar ei bøygd (3 form av ordet ho står til, og som ikkje har innverknad på kva ordklasse ordet høyrer til;
til skilnad frå avleiingsending
Døme
  • i ‘bilar’ er ‘ar’ ei bøyingsending
Artikkelside

bonde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bóndi, búandi, opphavleg presens partisipp av búa ‘bu, ha bustad’

Tyding og bruk

  1. person som driv jordbruk på eigen (eigne) gard(ar) og lever av det;
  2. person som bur på bygda
  3. særleg før: gardmann; til skilnad frå husmann og strandsitjar
  4. gardmann med heller stor gard; til skilnad frå småbrukar
  5. sjakkbrikke med lågaste verdi
Artikkelside
Side 1 av 13