Bokmålsordboka
skræling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skræling | skrælingen | skrælinger | skrælingene |
Opphav
jamfør norrønt skræling(j)ar m flertall, de innfødte på Grønland og i VinlandBetydning og bruk
svak, kraftløs person, svekling