Artikkelside

Bokmålsordboka

artium

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en artiumartiumenartiumerartiumene

Uttale

artˊsium

Opphav

fra latin , genitiv av artes (liberales) ‘(de frie) kunstene’

Betydning og bruk

forkorting for examen artium
Eksempel
  • å være ferdig med sin artium;
  • ta artium