Nynorskordboka
arde 2, are
arda, ara
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å araå are | arar | ara | har ara | ar!ara!are! |
| å ardaå arde | ardar | arda | har arda | ard!arda!arde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ara + substantiv | ara + substantiv | den/det ara + substantiv | ara + substantiv | arande |
| arda + substantiv | arda + substantiv | den/det arda + substantiv | arda + substantiv | ardande |
Opphav
truleg av lågtysk ardenFaste uttrykk
- arde seghøve, passe seg;
ta seg ut