Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

aller

adverb

Opphav

norrønt allra, genitiv flertall av allr ‘all’

Betydning og bruk

brukt forsterkende foran superlativ
Eksempel
  • en aller helvetes karpokkers;
  • ikke så aller verst;
  • som aller snarest;
  • aller best, helst, mest, størst

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • det aller helligste
    det innerste rommet i Salomos tempel, der paktens ark stod;
    i overført betydning, ofte spøkefullt: rom der det mest verdifulle oppbevares, sjefskontor eller lignende

av rang

Betydning og bruk

blant de aller beste i sitt slag;
Se: rang
Eksempel
  • en folketaler av rang;
  • en opplevelse av rang

aller første

Betydning og bruk

før alt annet (i en rekkefølge);
Eksempel
  • den aller første snøen

først av alt

Betydning og bruk

framfor alt, aller først;
Se: først
Eksempel
  • jeg vil først av alt takke komitéen

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr, i betydning 2 etter nytestamentlig gresk eskhatos ‘sist’, egentlig superlativ av ut; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag
    • som adverb:
      • ytterst på kanten;
      • ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. sterkest eller størst mulig
    Eksempel
    • i den ytterste nød
    • som substantiv:
      • til det ytterstetil grensen av det mulige, i aller høyeste grad;
      • presse seg til det ytterste;
      • gjøre sitt ytterstegjøre sitt beste
    • som adverb:
      • være ytterst forsiktig, engstelig

Faste uttrykk

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, barmhjertig, overbærende (1)
    Eksempel
    • Gud være oss nådig!
  2. god, gunstig, velvillig
    Eksempel
    • være mild og nådig mot noen

Faste uttrykk

  • aller nådigst
    som følge av noens raushet eller storsinn;
    under tvil
    • aller nådigst få tillatelse;
    • vi får aller nådigst komme inn
  • ikke nådig
    sint, streng

helvetes

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • holde et helvetes leven;
    • det gikk i en helvetes fart
  2. brukt som bannord
    Eksempel
    • din helvetes satan!
    • den helvetes idioten!

Faste uttrykk

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Eksempel
    • jeg vil aller helst slippe;
    • vil du helst ha te?
    • gjøre det en helst vil
  2. mest sannsynlig
    Eksempel
    • det er helst hans egen feil;
    • det er vel helst slik det henger sammen
  3. Eksempel
    • de traff helst folk av sin egen stand;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal være;
    i det hele
    • hvem som helst kan ha tatt den;
    • hva som helst kan ha skjedd;
    • hun kan være hvor som helst;
    • jeg vet ikke noe som helst om dette;
    • jeg fikk ingen som helst forklaring

Nynorskordboka 32 oppslagsord

aller

adverb

Opphav

genitiv fleirtal av norrønt allr ‘all’

Tyding og bruk

forsterkande føre superlativ: av alle (alt)
Døme
  • aller best, helst, mest, størst;
  • som aller snarastei snarvending

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    det høgheilage;
    skjemtande: (oftast) bestestova, kontoret til sjefen
  • ikkje så aller verst
    brukande;
    tilfredsstillande;
    tolleg bra
    • det gjekk ikkje så aller verst i tevlinga;
    • avlingane vart ikkje så aller verst

sjølvtitulert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein tittel som ein sjølv har gjeve seg
    Døme
    • han er sjølvtitulert ekspert i det aller meste
  2. som har same tittel som utgjevaren, særleg brukt om eit album med same namn som artisten
    Døme
    • Beyoncé gav ut det sjølvtitulerte albumet ‘Beyoncé’

sjølvbergingshushald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hushald der familien sjølv produserer det aller meste av det han treng;

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen

nådig

adjektiv

Opphav

norrønt náðugr; jamfør nåde (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: nådefull, miskunnsam, overberande (1)
    Døme
    • nådige Gud!
  2. god, gunstig, lempeleg
    Døme
    • vere mild og nådig mot nokon

Faste uttrykk

  • aller nådigast
    som følgje av at nokon er nådig, raus eller liknande;
    under tvil
    • aller nådigast få sleppe inn;
    • vil du aller nådigast flytte på deg?
  • ikkje nådig
    streng, sint, hard

helvetes

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var da eit helvetes bråk;
    • han fekk eit helvetes trøbbel
  2. brukt som bannord
    Døme
    • din helvetes satan!
    • den helvetes idioten!

Faste uttrykk

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Døme
    • eg vil aller helst sleppe;
    • vil du helst ha mjølk i kaffien?
    • gjere det ein helst vil
  2. mest sannsynleg;
    Døme
    • det er helst hans feil;
    • det er vel helst slik det heng saman;
    • det er no helst det som er feilen
  3. Døme
    • ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal vere;
    i det heile
    • kven som helst kan ha teke han;
    • kva som helst kan ha skjedd;
    • ho kan vere kvar som helst;
    • eg veit ikkje noko som helst om dette;
    • eg fekk inga som helst forklaring

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru