Bokmålsordboka
slektning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en slektning | slektningen | slektninger | slektningene |
Betydning og bruk
- person som en er i slekt (1) med, særlig brukt om personer som ikke tilhører den aller nærmeste familien
Eksempel
- de er nære slektninger av oss
- hver av flere dyr eller planter som har visse felles trekk
- i overført betydning: noe som har nær forbindelse eller fellestrekk med noe annet
Eksempel
- rent kunstnerisk er maleren en nær slektning av Munch