Nynorskordboka
slektning
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein slektning | slektningen | slektningar | slektningane |
Tyding og bruk
- person som ein er i slekt (1) med, særleg brukt om personar som ikkje høyrer til den aller næraste familien
Døme
- eg møtte ein fjern slektning i dag
- kvar av fleire dyr eller planter som har visse felles trekk
- i overført tyding: noko som har nært samband eller fellestrekk med noko anna
Døme
- den nye bilen er ein nær slektning av den modellen dei hadde før