Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
51 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

abstrakt 1

substantiv intetkjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

substantivering av abstrakt (3

Betydning og bruk

  1. uhåndgripelig eller tenkt fenomen
    Eksempel
    • tenke i abstrakter
  2. i språkvitenskap: substantiv med abstrakt (3, 1) betydning
    Eksempel
    • substantivet ‘skjønnhet’ er et abstrakt
Artikkelside

abstrakt 2

substantiv intetkjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

av engelsk abstract

Betydning og bruk

Artikkelside

abstrakt 3

adjektiv

Uttale

abstrakˊt

Opphav

fra latin abstractus, perfektum partisipp av abstrahere

Betydning og bruk

  1. som bare kan fattes gjennom tanken;
    løsreven fra det sanselige;
    Eksempel
    • abstrakt tenkning;
    • abstrakte begreper;
    • matematikk er en abstrakt vitenskap
  2. i språkvitenskap: som betegner en egenskap, tilstand eller handling
    Eksempel
    • i abstrakt betydning av ordet;
    • ‘skjønnhet’ er et abstrakt substantiv

Faste uttrykk

Artikkelside

teoretisere

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. utvikle eller diskutere teorier om noe
    Eksempel
    • boka teoretiserer litterære opplevelser
  2. gjøre overdrevet abstrakt (3, 1) og teoretisk (1);
    Eksempel
    • teoretisere skolen;
    • problemet blir altfor ofte bare teoretisert
Artikkelside

tenkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tenke;
    Eksempel
    • ha anlegg for abstrakt tenkning;
    • universitetet oppmuntrer fri og selvstendig tenkning
  2. filosofisk tankegods;
    Eksempel
    • den politiske tenkning i antikken;
    • ideen er typisk for teologisk tenkning anno 1450
Artikkelside

land 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt land

Betydning og bruk

  1. del av jordoverflaten som ikke er dekket av vann
    Eksempel
    • tørt land;
    • dra båten på land;
    • legge til land;
    • få land i sikte;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk enhet;
    rike, stat
    Eksempel
    • vårt lands historie;
    • alle landene i Europa;
    • fattige land;
    • land og folk
  3. grissgrendt område;
    landsbygd;
    til forskjell fra by (1
    Eksempel
    • bo på landet;
    • tilbringe alle feriene på landet;
    • konflikten mellom by og land
  4. dyrket jord eller mark;
    jordeiendom
    Eksempel
    • rydde nytt land
  5. jordbunn, grunn (1, 1);
    landskap, terreng;
    område
    Eksempel
    • fruktbart land;
    • flatt land
  6. forestilt eller abstrakt sted eller tilstand
    Eksempel
    • barndommens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjøre noe som ikke er gjort før, for eksempel innen kunst eller vitenskap
    • maleren bryter nytt land;
    • sjefen har erobret nytt land;
    • et siste forsøk på å vinne nytt land
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikke til å tro
  • gudsord fra landet
    naiv, uerfaren person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til slutt;
    berge
    • dra i land en avtale;
    • de halte seieren i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter noen år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land fra båten;
      • vrakgods som driver i land
  • land og strand
    indre og ytre strøk;
    mange steder;
    hele landet
    • dra land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • arbeide både til sjøs og på land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • se land
    se enden på et langvarig arbeid eller lignende
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • her skal gassen føres til lands
    • på landjorda;
      på land
      • vindmøller til havs og til lands
  • vite hvor landet ligger
    forstå den aktuelle situasjonen
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

unn-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som blant annet uttrykker (en abstrakt) bevegelse bort fra noe eller det å være uten noe;
i ord som unnfallen, unngå og unnvære
Artikkelside

uhåndgripelig, uhandgripelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er vanskelig å oppfatte og forstå;
abstrakt, udefinerbar, diffus;
Eksempel
  • subtile og uhåndgripelige kjønnsforskjeller
Artikkelside

abstrakt kunst

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

abstrakt 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

substantivering av abstrakt (3

Tyding og bruk

  1. uhandgripeleg eller tenkt fenomen
    Døme
    • tenkje i abstrakt
  2. i språkvitskap: substantiv med abstrakt (3, 1) tyding;
    Døme
    • substantivet ‘kjærleik’ er eit abstrakt
Artikkelside

abstrakt 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

av engelsk abstract

Tyding og bruk

Artikkelside

abstrakt 3

adjektiv

Uttale

abstrakˊt

Opphav

av latin abstractus, perfektum partisipp av abstrahere

Tyding og bruk

  1. som er abstrahert;
    lausriven frå det sanselege, røynlege;
    uhandgripeleg, ulekamleg;
    Døme
    • abstrakt tenking;
    • abstrakte omgrep;
    • matematikk er ein abstrakt vitskap
  2. i språkvitskap: som nemner ein eigenskap, tilstand eller ei handling;
    Døme
    • ‘tanke’ og ‘gjerning’ er abstrakte substantiv

Faste uttrykk

Artikkelside

teoretisere

teoretisera

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. utvikle eller diskutere teoriar om noko
    Døme
    • føredraget teoretiserer moderne lyrikk
  2. gjere overdrive abstrakt (3, 1) og teoretisk (1);
    Døme
    • teoretisere skulen;
    • det hjelper ikkje å teoretisere problemet
Artikkelside

tenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tenkje;
    Døme
    • vere god til abstrakt tenking;
    • dei er mest opptekne av rasjonell tenking
  2. filosofisk tankegods;
    Døme
    • moderne politisk tenking;
    • ideen kjem frå tidleg historisk tenking
Artikkelside

uhandgripeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er vanskeleg å oppfatte og forstå;
ubestemmeleg, abstrakt, diffus;
Døme
  • uhandgripeleg kunst
Artikkelside

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
    • prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land;
    • musikken erobrar nytt land;
    • forskarane vann nytt land for vitskapen
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside

kinetisk

adjektiv

Opphav

jamfør kinetikk

Tyding og bruk

som gjeld rørsle

Faste uttrykk

  • kinetisk energi
    energi hos ein lekam som er i rørsle;
    rørsleenergi
  • kinetisk gassteori
    teori som forklarer fysiske eigenskapar hos gassar som eit resultat av rørsle hos dei einskilde molekyla
  • kinetisk kunst
    visuell og mekanisk abstrakt kunst som nyttar rørsle som kunstnarleg verkemiddel
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

unn-

prefiks

Tyding og bruk

prefiks (1) som mellom anna uttrykkjer (ei abstrakt) rørsle bort frå noko eller det å vere utan noko;
i ord som unngå, unnvere og unnvikande
Artikkelside
Side 1 av 3