Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
182 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

spann 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spǫnn; av spenne (2

Betydning og bruk

  1. lengde som en kan måle mellom utstrakte fingertupper
  2. utstrekning en periode har
    Eksempel
    • et spann av tid;
    • et spann av år
Artikkelside

strekke 2

verb

Opphav

samme opprinnelse som strekke (1

Betydning og bruk

  1. rette ut
    Eksempel
    • strekke beina;
    • strekke laken;
    • han strakte ut armene;
    • hun strekker hånden forsiktig mot katten
  2. Eksempel
    • strekke telefonledninger;
    • strekke kjølen til en båt

Faste uttrykk

  • strekke seg
    1. gjøre seg lang
      • strekke seg for å nå opp;
      • han gjespet og strakte seg
    2. bre seg
      • eiendommen strekker seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
    3. vare (4, 1)
      • møtet strakte seg til bortimot midnatt
    4. være så imøtekommende som mulig
      • vi strakte oss så langt vi kunne
  • strekke våpen
    kapitulere
    • sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside

truge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

beslektet med tro (2, opprinnelig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene så en ikke skal synke nedi snøen;
Eksempel
  • gå med truger;
  • på dette snøføret må en ha truger eller ski for å ta seg fram
Artikkelside

snøsko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    1. åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    2. nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opprinnelig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på med ryggstø og plass til én person
    Eksempel
    • sette seg på en stol;
    • stoler og bord;
    • alle stolene var opptatt
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: symbol på embete, verdighet eller makt
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
  4. bærende ramme eller stativ til noe
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Eksempel
    • stolen på en fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
    • pasienter med både fysiske og psykiske plager faller ofte mellom to stoler i helsevesenet
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • stikke noe under stol
    skjule eller fortie noe
    • vi kan ikke stikke under stol at mange er bekymret for framtiden
Artikkelside

tommeskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: torturredskap til å spenne om tommelfingeren

Faste uttrykk

  • sette tommeskruen på
    presse noen til å gjøre noe
Artikkelside

tonic

substantiv hankjønn

Uttale

tånnik

Opphav

av engelsk ‘tonic’; fra gresk tonikos ‘å spenne’

Betydning og bruk

  1. leskedrikk (1) med kullsyre, brukt som blandevann i drinker;
    Eksempel
    • blande seg en gin og tonic;
    • han fylte tonicen i glasset
Artikkelside

tonic water

substantiv ubøyelig

Uttale

tånnik våter

Opphav

fra engelsk; av gresk tonikos ‘å spenne’, egentlig ‘styrkende vann’

Betydning og bruk

leskedrikk med karbondioksid, kinin og sitronsyre
Artikkelside

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram;
    Eksempel
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. være eller bli trang
    Eksempel
    • buksa strammet rundt livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn utgiftene
  • stramme inn på
    gjøre (noe) knappere
    • stramme inn på kostnadene
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesette;
    refse (en annen)
    • vi får stramme dem opp litt
Artikkelside

Nynorskordboka 94 oppslagsord

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breitt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

eigenleg ‘kløyvd trestykke’; samanheng med tro (1

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger
Artikkelside

stramme

stramma

verb

Tyding og bruk

  1. gjere stram;
    Døme
    • stramme klessnora;
    • stramme beltet
  2. vere eller bli trong
    Døme
    • buksa strammar kring livet

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjere knappare
    • stramme inn pengebruken
  • stramme inn på
    gjere (noko) knappare
    • stramme inn på pengebruken
  • stramme opp
    stive (seg) opp;
    irettesetje;
    refse (ein annan)
    • vi får stramme han opp litt
Artikkelside

snøsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Artikkelside

beite 4

beita

verb

Opphav

norrønt beita ‘få til å bite’

Tyding og bruk

  1. om dyr: ete gras eller anna grøde på rot
    Døme
    • rein som beiter i fjellet
  2. la husdyr beite (4, 1)
    Døme
    • beite kyrne heime
  3. nytte til beite (3, 2)
    Døme
    • beite enga
  4. samle beit (1
  5. få fisk til å bite (3)
  6. få noko kvast til å bite (4)
  7. spenne (hest) føre slede, vogn eller liknande
    Døme
    • beite hesten for;
    • beite ifrå
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, opphavleg ‘noko fastståande’

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på med ryggstø og plass til éin person
    Døme
    • setje seg på ein stol;
    • stolar og bord;
    • alle stolane var opptekne
  2. brukt som etterledd i samansetningar: symbol på embete, makt eller vyrdnad
  3. brukt som etterledd i samansetningar: opphøgd plattform til å tale frå
  4. berande ramme eller stativ til noko
  5. brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
    Døme
    • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
    • pasientar med både fysiske og psykiske plager fell ofte mellom to stolar i helsevesenet
  • setje stolen for døra
    tvinge til å ta eit val;
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • stikke noko under stolen
    teie med noko;
    løyne noko
    • vi kan ikkje stikke under stolen at misnøya aukar
Artikkelside

tonic water

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå engelsk; av gresk tonikos ‘å spenne’, opphavleg ‘styrkjande vatn’

Tyding og bruk

leskedrikk med karbondioksid, kinin og sitronsyre
Artikkelside

tonic

substantiv hankjønn

Uttale

tånnik

Opphav

av engelsk ‘tonic’; frå gresk tonikos ‘å spenne’

Tyding og bruk

  1. leskedrikk (1) med kolsyre, brukt som blandevatn i drinkar;
    Døme
    • blande seg ein gin og tonic;
    • hell først gin, så tonicen i glaset
Artikkelside

tone 1, tòne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫn; same opphav som tan (2

Tyding og bruk

reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
Artikkelside