Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
72 treff

Bokmålsordboka 33 oppslagsord

billig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som ikke koster mye;
    Eksempel
    • det var utrolig billig;
    • den kjolen var ikke billig!
    • maskinen er billig i drift;
    • selge noe billig;
    • det var ingen billig fornøyelse;
    • det blir billigere i lengden;
    • jeg tar de billigste skoene dere har
  2. Eksempel
    • en billig seier;
    • billige vitser;
    • et billig poeng;
    • billig underholdning

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykke forakt for noe eller noen
    • dagens fiskeripolitikk kan du få billig av meg
  • slippe billig unna
    komme lettvint unna
    • han slapp billig unna kritikk
Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
    bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
    Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle euroene i norske penger
  2. gjensidig gjøre samme handling;
    gi eller yte hverandre noe gjensdig;
    Eksempel
    • de vekslet noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg
  3. skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
    Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet mellom teori og praksis
  4. i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
    avløse hverandre
  5. i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
    Eksempel
    • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig bytte på
    • de vekslet på å være best i klassen;
    • de veksler om å ha ordet
Artikkelside

tjene

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Betydning og bruk

  1. motta penger for utført arbeid
    Eksempel
    • tjene penger;
    • tjene 200 kr timen;
    • han jobber hardt og tjener godt;
    • jeg tjente bedre i min forrige jobb
  2. være tilsatt;
    ha stilling
    Eksempel
    • tjene som hushjelp;
    • tjene på en gård
  3. stille seg selv til disposisjon;
    vie seg til
    Eksempel
    • tjene fedrelandet;
    • tjene Herren;
    • tjene en god sak
  4. være til hensikt for;
    Eksempel
    • foreningen tjener sosiale formål;
    • loven tjener naturens interesser

Faste uttrykk

  • se seg tjent med
    se fordelen av
    • de ser seg tjent med dagens løsning
  • tjene fett
    få stor avkastning
    • tjene fett på boligsalget
  • tjene inn
    få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
    • investeringene var tjent inn etter omtrent et år
  • tjene på
    1. ha pengemessig gevinst av
      • tjene på aksjene sine
    2. ha fordel av
      • partiet vil tjene på å være mer synlige
  • tjene seg opp
    samle opp penger
    • tjene seg opp noen kroner før ferien
  • tjene seg rik på
    få en stor formue ved hjelp av
    • tjene seg rik på aksjer;
    • tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
  • tjene som
    fungere som
    • en stein fikk tjene som bord;
    • storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
  • tjene til
    ha som hensikt, være godt for
    • uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige;
    • hva skal det tjene til?
  • tjene til livets opphold
    forsørge seg
    • slite med å tjene til livets opphold;
    • mange tjener til livets opphold på sjøen
  • være tjent med
    ha nytte av
    • være tjent med mer fritid;
    • laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside

pott

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som potte (1

Betydning og bruk

  1. eldre mål for flytende varer
    Eksempel
    • en pott var 0,9651 liter da metersystemet ble innført
  2. gryte (1) eller lite kar
  3. i spill: sum av penger som er satset på én gang
    Eksempel
    • øke potten;
    • vinne hele potten
  4. pengesum til fordeling
    Eksempel
    • LO fikk en pott som skulle fordeles på forbundene

Faste uttrykk

  • full pott
    beste mulige resultat;
    full uttelling
    • laget fikk full pott på alle tre øvelsene
  • pott og panne
    den som ordner alt
    • han er pott og panne i styret
Artikkelside

andelsinnskudd, andelsinnskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pengesum som en person, selskap eller instans betaler for å bli medlem i et andelslag
Eksempel
  • enhver forbruker kan mot et andelsinnskudd bli medlem i et samvirkelag
Artikkelside

en billig penge

Betydning og bruk

en liten pengesum;
Eksempel
  • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
Artikkelside

tjene inn

Betydning og bruk

få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe;
Se: tjene
Eksempel
  • investeringene var tjent inn etter omtrent et år
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, ros, stas, prakt’, gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin pretium ‘verdi’

Betydning og bruk

  1. pengesum en betaler for en vare eller tjeneste;
    verdi i penger;
    Eksempel
    • prisen på melk;
    • store hytter ligger høyt i pris;
    • kjøpe noe til lav pris;
    • være verdt sin pris
  2. utmerkelse for særlig god innsats;
    premie i konkurranse
    Eksempel
    • dele ut priser i litteratur og musikk;
    • de norske løperne tok første og andre pris
  3. det å prise (3 noe eller noen;
    ros, lovprising
    Eksempel
    • synge fedrelandets pris

Faste uttrykk

  • for enhver pris
    uavhengig av konsekvensene
  • ikke for noen pris
    absolutt ikke, slett ikke
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • ta prisen
    være best;
    utmerke seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet;
    heldigvis
    • takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt;
    • sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside

penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, fra vestgermansk

Betydning og bruk

  1. mynt (1) (eller pengeseddel)
    Eksempel
    • finne en penge på gulvet
  2. i flertall: mynter eller sedler brukt som betalingsmiddel
    Eksempel
    • norske penger;
    • ha penger i lommeboka
  3. i flertall: verdi som pengesedler og mynter har;
    pengesum;
    Eksempel
    • tjene penger;
    • låne penger;
    • bruke for mye penger;
    • ha penger i banken;
    • være flink til å spare penger

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • for alle pengene
    brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
    • fest og moro for alle pengene
  • friske penger
    penger fra en ny kilde
    • prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
  • ha penger mellom hendene
    ha penger en kan bruke
  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • store penger
    mye penger;
    stor fortjeneste
    • tjene store penger;
    • de tapte store penger
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

billig, billeg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • billige varer;
    • få noko for ein billig pris;
    • vere billig på noko;
    • trur vi må velje ei billigare løysing;
    • det er truleg den billigaste ferien vi har hatt
  2. Døme
    • eit billig poeng;
    • billige vitsar

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon
    • den typen kan dei få billig for han
  • sleppe billig unna
    kome lettvint frå noko
    • ho har sloppe billig unna ansvaret
Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året;
    • eg tente meir som advokat enn som forskar
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    1. ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    2. ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    1. gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    2. vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

  1. mynt (1) (eller pengesetel)
    Døme
    • mora gav ungen ein peng
  2. i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
    Døme
    • norske pengar;
    • ha pengar i lommeboka
  3. i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
    pengesum;
    Døme
    • tene pengar;
    • leggje seg opp pengar;
    • ha pengar i banken;
    • dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • for alle pengane
    brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
    • moro for alle pengane;
    • stå på for alle pengane
  • friske pengar
    pengar frå ei ny kjelde
    • det kom ingen friske pengar til vegbygging
  • ha pengar mellom hendene
    ha pengar ein kan bruke
  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • store pengar
    mykje pengar;
    stor forteneste
    • tene store pengar;
    • dei tapte store pengar
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

pott

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som potte (1

Tyding og bruk

  1. eldre mål for flytande varer
    Døme
    • ein pott var 0,9651 liter da metersystemet vart innført
  2. lite kar eller lita gryte
  3. i spel: sum av pengar som er satsa på éin gong
    Døme
    • ta potten;
    • vinne heile potten
  4. pengesum som skal fordelast
    Døme
    • ein auka pott i lønsoppgjeret

Faste uttrykk

  • full pott
    beste resultat som er mogleg;
    full utteljing
    • laget står med 30 poeng og dermed full pott
  • pott og panne
    den som ordnar alt
    • ho er pott og panne i bedrifta
Artikkelside

posttilvising

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: tilvising (3) av pengesum som vart send gjennom Posten
Artikkelside

utlån

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å låne ut
    Døme
    • bøker til utlån;
    • utlån av pengar
  2. utlånt ting eller pengesum
  3. avdeling for utlån (1)
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside

tene inn

Tyding og bruk

få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko;
Sjå: tene
Døme
  • investeringa tener inn seg sjølv;
  • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
Artikkelside

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside