Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1191 treff

Bokmålsordboka 616 oppslagsord

La

symbol

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet lantan
Artikkelside

ture 2

verb

Opphav

av tur (1

Betydning og bruk

  1. feste og drikke;
    Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. drive hensynsløst på;
    buse, braute
    Eksempel
    • ikke la dem ture fram slik
Artikkelside

forevige

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og evig

Betydning og bruk

gjøre evig;
Eksempel
  • forevige begivenheten;
  • la seg forevige
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

slippers

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, av slip ‘la gli’

Betydning og bruk

tøfler uten hælkappe
Artikkelside

slippover

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; av slip over ‘la gli over’

Betydning og bruk

strikketrøye uten ermer til å dra over hodet;
jamfør pullover
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
Artikkelside

ta

verb

Opphav

norrønt taka

Betydning og bruk

  1. gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
    Eksempel
    • ta tauet;
    • ta fatet og sett det på bordet;
    • hun tok hardt i armen min;
    • ta fram koppene;
    • han har tatt opp lekene fra gulvet;
    • han tar boka ut av bokhylla;
    • hun tok duken av bordet
  2. fange;
    få tak i
    Eksempel
    • ta laksen i garn;
    • en målmann som tar alle baller;
    • tyvene ble tatt;
    • ta noen på fersk gjerning
  3. tilegne seg;
    skaffe, hente;
    kreve;
    stjele
    Eksempel
    • ta det en kan få;
    • ta lærdom av noe;
    • ta hjem varer;
    • hvor skal jeg ta penger fra?
    • sitatet er tatt fra Bjørnson;
    • de tok inn kr 15000 på loppemarkedet;
    • banken tok høy rente;
    • ta kr 500 for turen;
    • ta lommeboka fra noen;
    • forskere som tar andres ideer
  4. få kontroll over;
    tiltvinge seg;
    erobre
    Eksempel
    • ta en by;
    • ta over styre og stell;
    • de tok festningen;
    • de har tatt makten i landet;
    • ta kommandoen;
    • ta noe i besittelse;
    • hun tar roret;
    • faen ta deg!
    • han tok henne med vold
  5. banke opp;
    straffe;
    drepe;
    slakte
    Eksempel
    • bare vent, jeg skal nok ta deg!
    • reven tok hønene;
    • vi skal ta grisen i morgen
  6. få til å forsvinne;
    fjerne
    Eksempel
    • nabohuset tok all utsikten;
    • ta luven fra konkurrentene;
    • ta blindtarmen;
    • ta stingene;
    • ta noe vekk
  7. føre inn i en ny tilstand;
    overmanne, gripe
    Eksempel
    • sinnet tok henne;
    • gråten tar ham
  8. komme borti;
    berøre, nå
    Eksempel
    • ikke ta på maleriet!
    • ta seg i håret;
    • hun tok seg for pannen;
    • hun har aldri tatt i et ratt;
    • flyet tok bakken;
    • de tar land lenger mot nord
  9. virke på en overflate;
    kjennes, merkes;
    slite
    Eksempel
    • høvelen tar dårlig;
    • de nye skoene tar over vristen;
    • sola tok godt;
    • sykdommen hadde tatt på henne;
    • oppstigningen tar på kreftene
  10. føre til et bestemt resultat
    Eksempel
    • epidemien tok livet av mange;
    • arbeidet tar nesten knekken på ham
  11. utføre en oppgave;
    lage, gjøre;
    fotografere
    Eksempel
    • ta oppvasken;
    • han tok en kopi;
    • de tok mange bilder i ferien
  12. ha evne til å klare;
    mestre
    Eksempel
    • hun tar alt med en gang;
    • sjekta tar sjøen best
  13. vinne, oppnå
    Eksempel
    • ta sølvmedalje i roing;
    • ta knekten med esset;
    • ta stikk
  14. gjøre bruk av
    Eksempel
    • ta noe som mønster;
    • ta tiden til hjelp;
    • jeg vil ikke ta det ordet i min munn
  15. velge blant flere muligheter;
    plukke ut
    Eksempel
    • hvilken lue skulle han ta?
    • ta parti for noen;
    • ta noen i lære hos seg;
    • ta noen som vitne;
    • du tar vel en sjekk?
    • hver tar sin, så tar jeg min
  16. få i seg mat, drikke, medisin eller lignende
    Eksempel
    • ta tran;
    • ta jernpiller;
    • de tok en matbit før de dro;
    • jeg har tatt meg en dram
  17. Eksempel
    • ta mål;
    • ta temperaturen;
    • ta pulsen
  18. ha en viss utstrekning i tid eller rom
    Eksempel
    • reisen tok lang tid;
    • turen tar en uke;
    • sofaen tar stor plass
  19. ha plass til;
    romme
    Eksempel
    • flasken tar en liter;
    • salen kan ta 450 personer
  20. bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
    Eksempel
    • ta til skogs;
    • ta til venstre;
    • ta veien over heia;
    • ta skipet inn fjorden;
    • ta los om bord;
    • de tok trappa i to sprang;
    • ta toget;
    • hun tok sykkelen til butikken
  21. reagere eller oppfatte på en bestemt måte;
    forstå, tolke
    Eksempel
    • ta det med ro;
    • han tar alt med et smil;
    • de tok det tungt;
    • ta feil;
    • han tok det med fatning;
    • hun tok det de sa bokstavelig;
    • ta noe på den rette måten;
    • ta noen med det gode;
    • de tok henne for en annen
  22. brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling eller lignende;
    utføre en bestemt handling
    Eksempel
    • ta stilling til noe;
    • ta avstand fra noe;
    • ta ordet;
    • ta følgene;
    • hun tok mot til seg;
    • ta til gjenmæle;
    • ta i ed;
    • ta sjansen;
    • ta hevn;
    • ta avskjed;
    • ta eksamen;
    • ta seg en tur;
    • ta til våpen
  23. brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte;
    utvikle
    Eksempel
    • ta form;
    • ta fyr;
    • treet tok skade
  24. brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
    Eksempel
    • jeg tar og går ut
  25. i grammatikk: følges av et bestemt ledd;
    kreve en viss form av et tilknyttet ord
    Eksempel
    • et verb som tar objekt;
    • preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt

Faste uttrykk

  • ta av
    • fjerne (fra)
      • ta av lokket;
      • han tok av lua;
      • han ble tatt av saken
    • gi ly
      • skogen tar av for vinden
    • spakne
      • vinden tar av
    • gå ned i vekt
      • ta av tre kilo;
      • han har tatt av litt i det siste
    • begynne å stige for alvor;
      nå de store høyder
      • det var i fjor at salget virkelig tok av
    • legge til side;
      holde av;
      reservere
      • ta av en vare til noen en kjenner;
      • de har tatt av noen plasser på første benk
    • lette fra bakken
      • flyet tok av
    • vike av fra en retning
      • ta av til høyre i krysset
  • ta av seg
    kle av seg
  • ta etter
    herme etter;
    etterligne, kopiere
  • ta for seg
    • snakke alvorlig med;
      formane
      • han tok sønnen for seg
    • forsyne seg godt
      • hun tok for seg av godsakene
    • ha som emne;
      drøfte
      • foredraget tok for seg det siste krigsåret
  • ta i
    anstrenge seg;
    gjøre en innsats
  • ta igjen
    • nå igjen;
      innhente
      • syklisten tok meg igjen
    • gjøre motstand;
      hevne
      • barn som aldri tar igjen når de blir slått
    • gjøre opp for;
      kompensere
      • ta igjen for mange dårlige år
  • ta imot
    • fange opp;
      motta
      • han tar imot ballen
    • ønske velkommen (og slippe inn)
      • ta imot gjestene
    • finne seg i å få
      • han tok ofte imot juling
  • ta med
    • føre med seg;
      la få være med
      • han tok med seg sykkelen på toget;
      • ta med barna til byen
    • inkludere i en helhet;
      ta hensyn til;
      regne med
      • vi tar med oss alt det positive
  • ta opp
    • gi plass til (på skole)
      • ta opp elever
    • skaffe seg ved å låne
      • ta opp lån
    • legge fram (en sak eller lignende)
      • ta opp noe til drøfting;
      • ta opp problemet med ledelsen
    • gjøre opptak av lyd eller bilde
  • ta over
    • ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
      • ta over gården etter foreldrene
    • ta på seg ansvar, plikt eller lignende som en annen har hatt
      • ta over som justisminister
    • komme i stedet for
      • automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
  • ta på
    føre med seg slit og strev
    • det tar på å være på reise hele tiden
  • ta på seg
    • kle på seg
    • si seg villig til å ta ansvar for;
      påta seg
      • ta på seg en oppgave;
      • hun tok på seg skylden
  • ta rede på
    finne ut
    • ta rede på hvem som eier bilen
  • ta seg
    bli drektig
  • ta seg av
    • gjøre, utføre
      • ta seg av alt det praktiske
    • ha omsorg for
      • de tok seg av sin gamle far
  • ta seg for
    gripe etter noe å holde seg i;
    finne feste
    • hun snublet og måtte ta seg for
  • ta seg fram
    bevege seg framover
    • ta seg fram i dyp snø
  • ta seg inn
    • komme seg inn
      • de tok seg inn gjennom vinduet
    • få igjen krefter;
      samle seg
      • ta seg inn etter VM
  • ta seg opp
    • bli bedre;
      rette seg
    • bli sterkere;
      øke
      • vinden tok seg opp
  • ta seg til
    (begynne å) gjøre;
    foreta seg
    • hva skal vi ta oss til?
  • ta seg ut
    • drive seg til det ytterste
    • arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
      • dette tar seg dårlig ut
  • ta til
    begynne, starte
    • ta til med hogsten;
    • det tok til å regne
  • ta ut
    • hente ut (gode, verdi eller lignende)
      • ta ut penger;
      • ta ut pensjon;
      • hun tok ut fem feriedager
    • velge ut (personer) til konkurranse eller lignende
      • ta ut laget
    • skaffe offentlig kunngjøring om
      • ta ut skilsmisse;
      • ta ut tiltale
Artikkelside

delaktig

adjektiv

Uttale

deˋlakti eller  delakˊti

Opphav

fra lavtysk; av del og -aktig

Betydning og bruk

som er med på eller er innblandet i;
Eksempel
  • være delaktig i smugling;
  • la publikum føle seg delaktig i forestillingen
Artikkelside

Nynorskordboka 575 oppslagsord

La

symbol

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet lantan
Artikkelside

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • dei la ut på ein stille fjord;
  • eg treng ei stille stund;
  • ho var stille og alvorleg;
  • politiet melder om ei stille helg
  • brukt som adverb:
    • båten låg stille;
    • eg lista meg stille ut
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

ture 2

tura

verb

Opphav

av tur (1

Tyding og bruk

  1. feste og drikke;
    Døme
    • ture og drikke;
    • ture bort pengane
  2. Døme
    • ture bryllaup;
    • ture jul
  3. ha moro, leike, ståke
  4. drive omsunslaust på;
    buse, braute
    Døme
    • ikkje la dei ture fram slik
Artikkelside

suggerere

suggerera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘leggje noko under noko anna’

Tyding og bruk

påverke ein person psykisk slik at ein kan framkalle ulike psykiske tilstandar utan hans eller hennar vilje
Døme
  • la seg suggerere til å gjere noko
  • brukt som adjektiv:
    • musikken hadde ein suggererande verknad
Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

  1. fare lausleg over, særleg med handa;
    Døme
    • stryke nokon over håret;
    • stryke seg over munnen med handbaken;
    • katten strauk seg rundt føtene mine
  2. glatte med strykejern
    Døme
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    slette ut, fjerne
    Døme
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • heile kapitalen vart stroken;
    • sinnet var som stroke av henne
  4. la gå ut;
    sløyfe
    Døme
    • stryke som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Døme
    • stryke av seg lua
  6. føre på i eit tynt lag;
    Døme
    • stryke på måling
  7. føre boge over strengene på strykeinstrument
    Døme
    • ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
  8. ikkje (la) bestå (1)
    Døme
    • stryke ein kandidat til eksamen;
    • ho strauk i matte
  9. presse rogn og mjølke ut av fisk
    Døme
    • stryke laksen
  10. minke (2) (segl);
    jamfør stryke segl
  11. fare snøgt;
    Døme
    • stryke av garde;
    • flya stryk like over hustaka;
    • skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
  • stryke med
    setje livet til;
    døy;
    gå tapt
    • ein hest strauk med i ein låvebrann;
    • fleire millionar kroner kan stryke med
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt (1 for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • dei siktar mjølet
  2. gå nøye gjennom for å velje ut
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside

sublimering

substantiv hokjønn

Opphav

av sublimere

Tyding og bruk

  1. i fysikk: sublimasjon
  2. i psykologi: det å forme om ei (fortrengd) drift (3) med å la henne få utløysing i åndsarbeid eller liknande
Artikkelside

sublimere

sublimera

verb

Opphav

frå latin ‘lyfte opp’

Tyding og bruk

  1. om fast emne: gå beinveges over i gassform
    Døme
    • både is og snø kan sublimere
  2. få eit fast stoff til å gå beinveges over i gassform
  3. i psykologi: forme om ei (fortrengd) drift (3) med å la henne få utløysing i åndsarbeid eller liknande
Artikkelside

subjektivisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som hevdar at all kunnskap og vurdering er subjektiv (1)
  2. det å la det personlege skjønet telje sterkt
Artikkelside