Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1117 treff

Bokmålsordboka 539 oppslagsord

samt 1

konjunksjon

Opphav

av tysk samt ‘sammen med’

Betydning og bruk

og dessuten;
Eksempel
  • han skulle ha en seng samt frokost og kveldsmat;
  • kjøpe inn brød, melk samt litt sjokolade;
  • de har fikset innkjørselen, samt at de har plantet hekk
Artikkelside

Betydning og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
Eksempel
  • jeg har foretatt en større, øh, gransking av saken;
  • flere av gjestene kan være litt, øh, fine på det
Artikkelside

pluss 3

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

ulaglig, ulagelig

adjektiv

Betydning og bruk

som er lite laglig;
lite brukende;
Eksempel
  • jeg har litt ulaglig arbeidstid;
  • der er ulaglige kjøreforhold
  • brukt som adverb:
    • rommet er ulaglig stort
Artikkelside

tutlete, tutlet

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke tenker klart
Eksempel
  • bestemor ble litt tutlete mot slutten;
  • han er dårlig til beins, men slett ikke tutlete
Artikkelside

på tverke

Betydning og bruk

skjevt, upassende, ubeleilig;
Se: på, tverke
Eksempel
  • alt går på tverke i dag;
  • turen gikk litt på tverke
Artikkelside

tutling 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å arbeide med noe smått;
jamfør tutle (3)
Eksempel
  • hun driver med litt tutling i garasjen
Artikkelside

på tverre

Betydning og bruk

Se: tverre
  1. på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
    Eksempel
    • vogntoget stod på tverre i veien
  2. i fiendtlig forhold
    Eksempel
    • hun la seg på tverre med naboen
  3. på feil måte;
    galt, skeis;
    Eksempel
    • kampen gikk litt på tverre;
    • noen ganger går livet litt på tverre
Artikkelside

tutle

verb

Opphav

samme opprinnelse som tusle

Betydning og bruk

  1. ikke tenke klart;
    Eksempel
    • bestefar har begynt å tutle litt
  2. gå sakte, smått og stille;
  3. arbeide stille med noe;
    Eksempel
    • far tutler med noe greier nede i kjelleren
Artikkelside

tverre

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • på tverre
    1. på tvers (mer eller mindre) av lengderetningen
      • vogntoget stod på tverre i veien
    2. i fiendtlig forhold
      • hun la seg på tverre med naboen
    3. på feil måte;
      galt, skeis;
      på tverke
      • kampen gikk litt på tverre;
      • noen ganger går livet litt på tverre
Artikkelside

Nynorskordboka 578 oppslagsord

Tyding og bruk

brukt for å markere nøling, liten tenkjepause eller uvisse;
Døme
  • no treng eg berre noko for å, øh, roe meg ned litt
Artikkelside

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med
Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader varmare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  4. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  5. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko
  6. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
    • eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno;
    • dei nye blir varme i trøya etter kvart
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside

tutling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å arbeide med noko smått;
Døme
  • det blir litt tutling i hagen i påska
Artikkelside

tutlete

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje tenkjer klart
Døme
  • ho er dårleg til beins, men slett ikkje tutlete;
  • bestefar vart litt tutlete mot slutten
Artikkelside

tvike

tvika

verb
kløyvd infinitiv: tvika

Opphav

samanheng med tvi- og tvil

Tyding og bruk

stå uviss og tvilrådig (mellom fleire avgjerder, standpunkt eller liknande);
Døme
  • stå og tvike litt før ein bestemmer seg;
  • gå på utan å tvike
Artikkelside

tussmørker, tussmørke

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør engelsk twilight; førsteleddet av tuss eller samanheng med tvi-

Tyding og bruk

svak belysning;
Døme
  • mange dyr ser godt i tussmørke;
  • sitje litt i tussmørkeret før ein kveikjer lys
Artikkelside

tuskhandel

substantiv hankjønn

Opphav

av tuske (1

Tyding og bruk

  1. bytehandel (med kjøpslåing og knep);
    Døme
    • drive tuskhandel
  2. ulovleg handel, avtale eller liknande som skjer i det skjulte
    Døme
    • ein politisk tuskhandel;
    • han driv med litt tuskhandel med grønsaker
Artikkelside

tuske 1

tuska

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk tauschen ‘byte’ og täuschen ‘svike’

Tyding og bruk

  1. drive bytehandel med kjøpslåing og lureri;
  2. Døme
    • han tuska med reiserekningane
  3. drive med, ofte på si eller i skjul
    Døme
    • ho tuskar litt med folkemusikk;
    • tuske i faget

Faste uttrykk

  • tuske til seg
    skaffe seg på uheiderleg vis;
    lure til seg
    • ho tuska til seg det finaste kontoret;
    • tuske til seg millionar
Artikkelside

tuske 3

tuska

verb

Opphav

samanheng med tusle og tysje

Tyding og bruk

  1. lyde veikt av noko eller nokon som rører seg;
    rasle, ruske
    Døme
    • det tuskar i halmen
  2. gå sakte og lydlaust;
    Døme
    • det tuska ute på tunet
    • brukt som adverb:
      • han kom tuskande i mørkret
  3. halde moro, leike seg, fjase;
    Døme
    • tuske med jentene
  4. halde på med;
    Døme
    • tuske med litt ymist
Artikkelside