Bokmålsordboka
tutlete, tutlet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tutlet | tutlet | tutlete | tutlete |
| tutlete | tutlete | ||
Betydning og bruk
som er glemsk, forvirret (1) og rørete;
som ikke tenker klart
Eksempel
- bestemor ble litt tutlete mot slutten;
- han er dårlig til beins, men slett ikke tutlete