Bokmålsordboka
tutle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tutle | tutler | tutla | har tutla | tutl!tutle! |
tutlet | har tutlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tutla + substantiv | tutla + substantiv | den/det tutla + substantiv | tutla + substantiv | tutlende |
tutlet + substantiv | tutlet + substantiv | den/det tutlede + substantiv | tutlede + substantiv | |
den/det tutlete + substantiv | tutlete + substantiv |