Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
321 treff

Bokmålsordboka 153 oppslagsord

public relations

substantiv hankjønn

Uttale

pøbˊlik rileiˊsjens

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

et firmas eller en institusjons arbeid for å orientere offentligheten om sin virksomhet;
publikumskontakt, kundekontakt, reklame;
forkortet PR
Artikkelside

bolleklipp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hårklipp der håret har lik lengde rundt hele hodet, som om en under klippingen hadde en bolle på hodet og klippet langs kanten
Eksempel
  • en liten gutt med lyst hår og bolleklipp;
  • faren klippet bolleklipp på alle ungene sine
Artikkelside

ens 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av en (2

Betydning og bruk

  1. jamfør like ens
    Eksempel
    • være av ens kvalitet og verdi;
    • ha ens oppfatning;
    • være ens kledd
  2. Eksempel
    • bli ens om noe
  3. Eksempel
    • ens ærend
Artikkelside

støpe i samme form

Betydning og bruk

gjøre lik;
Se: støpe
Eksempel
  • en kan ikke støpe alle lærere i samme form;
  • årets festival er støpt i samme form som tidligere år
Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa

Betydning og bruk

  1. la flytende masse størkne i en form
    Eksempel
    • støpe kuler og lys;
    • de støpte kjellergolv av betong;
    • hun har støpt ringen om til et smykke
  2. i overført betydning: tilpasse eller forme noe om til en bestemt modell
    Eksempel
    • boka er støpt om til filmformat
  3. sette inn på riktig plass
    Eksempel
    • det nye materialet er støpt inn i arkivet

Faste uttrykk

  • sitte som støpt
    passe perfekt
    • dressen sitter som støpt
  • støpe i samme form
    gjøre lik;
    ensrette (1)
    • en kan ikke støpe alle lærere i samme form;
    • årets festival er støpt i samme form som tidligere år
Artikkelside

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; fra latin -inus, -ina

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noe som hører til eller er karakteristisk for noe;
lignende, lik;
i ord som feminin, genuin, marin og maskulin
Artikkelside

snyte 1

verb

Opphav

norrønt snýta, sammenheng med snute (1

Betydning og bruk

  1. rense nesa for slim ved å blåse kraftig ut
    Eksempel
    • trekke fram et lommetørkle for å snyte seg
  2. lure til seg penger eller andre goder som en ikke har rett til;
    jamfør snytt (1)
    Eksempel
    • snyte på skatten;
    • gateselgeren snøt oss skikkelig;
    • jeg følte meg snytt og bedratt;
    • Norge ble snytt for seieren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nesa på
    oppsiktsvekkende lik
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk schneiden ‘skjære’; av lavtysk sniden

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære av eller inn i noe;
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kommer fram ved gjennomskjæring;
    Eksempel
    • studere snittet der grenen var sagd av;
    • et renskåret snitt på bladkantene i en bok
  3. tegning eller skisse som viser oppbygningen til noe ved å lage et (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen;
    Eksempel
    • et snitt av motoren med navn på de ulike delene;
    • vise cellenes oppbygning ved å tegne opp et snitt
  4. sum av en rekke tall dividert med antallet av dem;
    Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt;
    • studenten har karakterer langt over snittet
  5. måte som noe er skåret opp eller laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
  6. i overført betydning: måte som noe fungerer på eller er gjort på;
    preg, karakter
    Eksempel
    • en kriminalroman av gammelt snitt;
    • denne kampen var det internasjonalt snitt over
  7. bilde skåret ut i tre;
    figur, tresnitt
  8. redskap til å lage gjenger (1 med;
  9. påfunn, knep (1)
    Eksempel
    • finne på alle slags snitt

Faste uttrykk

  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • se sitt snitt
    finne en god anledning;
    lure seg til
    • mens alle sang, så de sitt snitt til å snike seg ut;
    • hun så sitt snitt til å legge nøkkelen i lomma
Artikkelside

synkronisere

verb

Opphav

av synkron

Betydning og bruk

  1. gjøre samtidig;
    skape samtidighet
    Eksempel
    • danserne synkroniserte bevegelsene
  2. sette lyd til en film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilde
  3. i IT: gjøre informasjon som ligger lagret i to ulike systemer helt eller delvis lik
    Eksempel
    • programvaren gjør det mulig å synkronisere kalender og kontakter med pc-en
Artikkelside

-lig 1

adjektiv

Opphav

norrønt -ligr; samme opprinnelse som lik (1 , med eldre betydning ‘skikkelse, utseende’

Betydning og bruk

  1. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som ligner på, henger sammen med det som førsteleddet angir;
  2. suffiks i adjektiv dannet av substantiv: som gjentar seg med visse mellomrom;
    i ord som daglig og årlig
  3. suffiks i adjektiv dannet av adjektiv: med den egenskapen som førsteleddet nevner;
    i ord som kjærlig, renslig og rødlig
  4. suffiks i adjektiv dannet av verb: som kan gjøres;
    i ord som brukelig og leselig
  5. suffiks i adjektiv dannet av adverb;
    i ord som østlig
Artikkelside

Nynorskordboka 168 oppslagsord

bolleklipp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hårklipp der håret har lik lengd rundt heile hovudet, som om ein under klippinga hadde ein bolle på hovudet og klipte langs kanten
Døme
  • jenta bad om bolleklipp hos frisøren;
  • mora laga bolleklipp på dottera si
Artikkelside

eins 1

adjektiv

Opphav

norrønt eins adverb; genitiv av ein (2

Tyding og bruk

  1. jamfør like eins
    Døme
    • vere av eins kvalitet;
    • ha eins oppfatning;
    • vere eins kledde
  2. samd, forlikt
    Døme
    • dei var eins om det
  3. Døme
    • eins ærend
Artikkelside

maken

adjektiv

Tyding og bruk

heilt lik
Døme
  • kjolen din er maken til min;
  • vi har make orgel heime
Artikkelside

støype i same form

Tyding og bruk

gjere lik;
Sjå: støype
Døme
  • dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
  • årets festival er støypt i same form som den i fjor
Artikkelside

støype

støypa

verb

Opphav

norrønt steypa

Tyding og bruk

  1. la flytande masse storkne i ei form
    Døme
    • støype knappar og kuler;
    • dei støypte muren ferdig;
    • støype stearinen om til lys
  2. i overført tyding: tilpasse eller forme noko om til ein bestemd modell
    Døme
    • boka må støypast om til teaterformat
  3. setje inn på rett plass
    Døme
    • støype det nye tilfanget inn i samlinga

Faste uttrykk

  • sitje som støypt
    passe perfekt
    • dressen sit som støypt
  • støype i same form
    gjere lik;
    einsrette
    • dei tilsette er tydeleg støypt i same form;
    • årets festival er støypt i same form som den i fjor
Artikkelside

-in 2

adjektiv

Opphav

av fransk -in; frå latin -inus, -ina

Tyding og bruk

suffiks brukt til å danne adjektiv for noko som høyrer til eller er karakteristisk for noko;
liknande, lik;
i ord som alpin, feminin, marin og maskulin
Artikkelside

like 5

lika

verb

Opphav

norrønt líka; samanheng med lik (3

Tyding og bruk

synast godt om;
vere nøgd med
Døme
  • like maten;
  • like grannane sine;
  • likte du filmen?
  • vere godt likt;
  • like å gå tur;
  • eg liker ikkje ansjos

Faste uttrykk

  • like seg
    trivast, ha det bra
    • ho liker seg på sjøen
Artikkelside

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snute (2

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
    Døme
    • snyte seg med lommetørkleet
  2. lure til seg pengar eller gode;
    jamfør snytt (1)
    Døme
    • snyte på skatten;
    • gateseljaren snytte oss;
    • eg kjenner meg snytt;
    • Noreg vart snytt for sigeren

Faste uttrykk

  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill
Artikkelside

synkronisere

synkronisera

verb

Opphav

av synkron

Tyding og bruk

  1. gjere samtidig;
    skape samsvar i tid
    Døme
    • dansarane synkroniserte rørslene
  2. setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
  3. i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
    Døme
    • programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en
Artikkelside