Nynorskordboka
einsrette
einsretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å einsrette | einsrettareinsretter | einsrette | har einsrett | einsrett! |
| einsrettar | einsretta | har einsretta | einsrett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| einsrett + substantiv | einsrett + substantiv | den/det einsrette + substantiv | einsrette + substantiv | einsrettande |
| einsretta + substantiv | einsretta + substantiv | den/det einsretta + substantiv | einsretta + substantiv | |
Opphav
frå tysk ‘likerette’; av eins (1Tyding og bruk
gjennomføre éi (politisk) oppfatning hos;
Døme
- einsrette massane
- brukt som adjektiv
- ei einsretta presse