Bokmålsordboka
genuin
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| genuin | genuint | genuine | genuine |
Uttale
genu-iˊnOpphav
fra latin ‘medfødt, ekte’; av genusBetydning og bruk
Eksempel
- genuine grunnstoffer;
- genuin interesse;
- genuine behov