Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1243 treff
Bokmålsordboka
619
oppslagsord
stakkato
2
II
adverb
Opphav
fra
italiensk
,
opprinnelig
‘løsrevet’
Betydning og bruk
i
musikk
: med små mellomrom
;
kort
(
2
II
, 2)
,
støtvis
;
motsatt
legato
(
2
II)
Eksempel
spille
stakkato
hakkete
,
støtvis
Eksempel
snakke
stakkato
;
spillet gikk stakkato, fram og tilbake
brukt som adjektiv:
en stakkato rytme
;
stakkato bevegelser
Artikkelside
stakitt
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
italiensk
, av
stecca
‘liten stokk’
;
samme opprinnelse som
stake
(
1
I)
Betydning og bruk
lavt
gjerde
(
2
II)
rundt en hage
eller lignende
;
gjerde av loddrette
lekter
som er festet til vannrette bredder
Eksempel
hvitmalt stakitt
Artikkelside
staffere
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
,
fra
gammelfransk
;
av
italiensk
stoffa
‘stoff’
Betydning og bruk
dekorere med malte figurer
og lignende
;
jamfør
staffasje
(2)
og
utstaffere
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
italiensk
av
staffa
‘stigbøyle’
;
opprinnelig
germansk
‘trinn’
Betydning og bruk
om eldre forhold: (ridende) ilbud,
kurer
lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Eksempel
vinne 4 × 100 m
stafett
;
løpe
stafett
i overført betydning
: oppdrag, budskap
eller lignende
som leveres videre i ubrutt rekke
Eksempel
den nye lederen skal føre stafetten videre
;
byggeprosessen har vært en stafett
stafettpinne
Eksempel
føre
stafetten
videre
;
miste
stafetten
Artikkelside
cappuccino
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
kaputsjiˊno
Opphav
fra
italiensk
;
samme opprinnelse som
kapusiner
Betydning og bruk
espresso
med pisket melk
Artikkelside
tenor
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
;
av
italiensk
tenore
Betydning og bruk
mannsstemme som ligger høyt oppe på toneskalaen
;
tenorstemme
Eksempel
ha en klokkeren tenor
;
prestens lyse tenor
tenorstemme i opera, kor eller lignende
Eksempel
synge tenor
sanger
(1)
med
tenor
(1)
Eksempel
en italiensk tenor
instrument i samme toneleie som
tenor
(1)
;
jamfør
tenorhorn
og
tenorsaksofon
Artikkelside
tempo
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
Betydning og bruk
grad av hastighet eller fart på bevegelse eller virksomhet
Eksempel
holde et høyt tempo
;
slentre av gårde i et bedagelig
tempo
;
arbeide i et forrykende tempo
;
sette opp tempoet på musikken
Artikkelside
talje
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
fra
italiensk
taglia
;
samme opprinnelse som
talje
(
2
II)
Betydning og bruk
redskap med tau, vaier eller kjetting som gjør det mulig å heise eller flytte tung vekt uten å bruke stor kraft
Artikkelside
det søte liv
Betydning og bruk
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
;
Se:
søt
Artikkelside
pittoresk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
og
fransk
;
fra
latin
pictor
‘maler’
Betydning og bruk
som ser idyllisk ut
;
estetisk tiltalende
;
malerisk
Eksempel
et
pittoresk
landskap
Artikkelside
Nynorskordboka
624
oppslagsord
stakkato
2
II
adverb
Opphav
frå
italiensk
,
opphavleg
‘lausriven’
Tyding og bruk
i
musikk
: med små mellomrom
;
kort
(
2
II
, 2)
,
støytvis
;
motsett
legato
(
2
II)
Døme
syngje stakkato
hakkete
,
støytvis
Døme
snakke stakkato
brukt som adjektiv:
eit stakkato gitarriff
;
stakkato dialogar
Artikkelside
stakitt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
, av
stecca
‘liten stokk’
;
same opphav som
stake
(
1
I)
Tyding og bruk
lågt
gjerde
(
2
II
, 1)
om ein hage
eller liknande
;
gjerde av loddrette
lekter
som er festa til vassrette bredder
Døme
kvitmåla stakitt
Artikkelside
staffere
staffera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
av
italiensk
stoffa
‘stoff’
Tyding og bruk
pryde, stase til,
til dømes
med målte figurar
;
dekorere
;
jamfør
utstaffere
Artikkelside
stafett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
av
staffa
‘stigbøyel’
;
opphavleg frå
germansk
‘steg’
Tyding og bruk
om eldre forhold: (ridande) ilbod,
kurer
lagkonkurranse, der kvar deltakar gjennomfører ein del av den totale distansen
;
jamfør
stafettløp
Døme
springe stafett
;
vinne 4 x 100 m stafett
i
overført tyding
: oppdrag, bodskap
eller liknande
som blir levert vidare i ubroten rekkje
Døme
den nye boka skal ta stafetten vidare
;
han kunne ikkje svare på spørsmålet, så stafetten gjekk vidare
stafettpinne
Døme
føre stafetten vidare
;
miste stafetten
Artikkelside
cappuccino
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kaputsjiˊno
Opphav
frå
italiensk
;
same opphav som
kapusinar
Tyding og bruk
espresso
med piska mjølk
Artikkelside
tenor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
tysk
;
av
italiensk
tenore
Tyding og bruk
mannsrøyst som ligg høgt oppe på toneskalaen
;
tenorrøyst
Døme
han hadde ein praktfull tenor
;
syngje med ein lys og mjuk tenor
tenorrøyst i opera, kor eller liknande
Døme
syngje tenor
songar
(1)
med
tenor
(1)
Døme
ein italiensk tenor
instrument i same toneleie som
tenor
(1)
;
jamfør
tenorhorn
,
tenorsaksofon
Artikkelside
tempo
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
grad av snøggleik på rørsle eller verksemd
Døme
halde eit høgt tempo
;
springe i sitt eige tempo
;
syngje i eit langsamt tempo
;
setje opp tempoet på arbeidet
Artikkelside
talje
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
,
frå
italiensk
taglia
;
same opphav som
talje
(
2
II)
Tyding og bruk
reiskap med tau, vaier
eller
kjetting som gjer det mogleg å heise eller flytte tung vekt utan å bruke stor kraft
Artikkelside
parasoll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
parasålˊl
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
para-
, av
parare
‘verne mot’ og
sole
‘sol’
Tyding og bruk
større, samanleggbar skjerm på eit skaft som ein kan feste til ein tung fot, i sand
eller liknande
, og som utslegen vernar mot sola
;
paraplyliknande
solskjerm
Døme
han sat under parasollen og slappa av
;
stranda var full av fargerike parasollar
Artikkelside
veksel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘endring’
;
i
tyding
1 etter
italiensk
(
lettera di
)
cambio
‘veksel(brev)’
Tyding og bruk
dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
Døme
ferde ut ein veksel på ein bank
;
løyse inn ein veksel
;
vekselen forfell i morgon
vekslepengar
Døme
han fikk veksel i euro
sporveksel
tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon
Faste uttrykk
trekkje/dra vekslar på
få hjelp av
;
nytte seg av
trekkje vekslar på mange års erfaring
;
dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 63
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100