Artikkelside

Bokmålsordboka

solfege

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en solfegesolfegensolfegersolfegene

Uttale

sålfeˊsj

Opphav

fransk; fra italiensk solfa ‘toneskala’, av tonenavnene sol og fa

Betydning og bruk

sangøvelse som brukes for å øve opp gehør, treffsikkerhet, velklang og annet basert på rekken do, re, mi osv.;
jamfør solmisasjon