Bokmålsordboka
sonate
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sonate | sonaten | sonater | sonatene |
Opphav
fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’Betydning og bruk
musikkstykke i flere satser for ett eller noen få instrumenter, ofte piano og et annet instrument
Eksempel
- en sonate for cello og klaver