Avansert søk

627 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør

flid

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør flittig

Betydning og bruk

Eksempel
  • vise flid i arbeidet;
  • legge ned mye flid og arbeid i noe

Faste uttrykk

  • gjøre seg flid med
    være nøye og omstendelig

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    1. være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    2. være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter

drift

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt drift; av drive (3

Betydning og bruk

  1. det å holde i gang en bedrift, en institusjon eller lignende;
    Eksempel
    • stanse driften;
    • dyr i innkjøp, men billig i drift;
    • være i full drift;
    • stå for den daglige driften;
    • heisen er ute av drift
  2. Eksempel
    • det var en veldig drift i arbeidet
  3. Eksempel
    • gjøre noe av egen drift;
    • følge driftene sine
  4. flokk av dyr som flytter seg samlet
    Eksempel
    • en drift av sauer
  5. ukontrollert forflytning på grunn av strøm eller vind
    Eksempel
    • båten fikk motorstopp og kom i drift;
    • skyer i drift

Faste uttrykk

  • i drift
    som har mistet den sosiale og moralske forankringen
    • økende problemer med ungdom i drift;
    • fange opp ungdom i drift i tide

driv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av drive (2; samme opprinnelse som drev

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det er lite driv over laget
  2. Eksempel
    • båten kom i driv

drive 2

substantiv hankjønn

Uttale

draiv

Opphav

fra engelsk; beslektet med driv (1 og driv (2

Betydning og bruk

  1. kraft som fører til framdrift;
    Eksempel
    • du må ha en indre drive for det du gjør
  2. i idretter som golf og tennis: langt, hardt slag
    Eksempel
    • hun imponerte med de lange, presise drivene
  3. gir (1 en vanligvis bruker for å kjøre framover i bil med automatgir
    Eksempel
    • sette bilen i drive

jag

substantiv intetkjønn

Opphav

av jage

Betydning og bruk

  1. stor fart, driv
    Eksempel
    • rytterne sprengte forbi i vilt jag
  2. rastløs, hektisk virksomhet;
    Eksempel
    • mas og jag;
    • det gikk i ett jag fra morgen til kveld
  3. det å oppspore og jage vilt
    Eksempel
    • jag på hval;
    • en hunderase som er egnet til korte jag på hjort

driv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør driv (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det var en imponerende driv over arbeidet;
  • hun har god driv

dynamikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk dynamikos, adjektiv av dynamis ‘kraft’

Betydning og bruk

  1. i fysikk: lære om sammenhengen mellom bevegelse og kraft (1, 1);
    jamfør kinematikk
  2. lære om styrkegradene i musikk og hvordan en bruker dem
    Eksempel
    • framføringen hadde fine nyanseringer i dynamikk og tempo
  3. Eksempel
    • systemets indre dynamikk;
    • spillets dynamikk

allmennlege

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lege (1, 1) som driv allmennpraksis;

Nynorskordboka 616 oppslagsord

vekselryttar

substantiv hankjønn

Opphav

av veksel og ryttar (2)

Tyding og bruk

svindlar som driv med vekselrytteri

vekselbedragar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som driv bedrageri med veksel (1)

retningslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje prøver å få til noko særskilt;
utan ein overordna plan;
Døme
  • filmen verkar no og da temmeleg retningslaus;
  • ferien var full av retningslause dagar
  • brukt som adverb:
    • gå retningslaust rundt i byen;
    • båten driv retningslaust rundt på havet

fugletitting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fritidssyssel som går ut på å observere fuglar;
Døme
  • ho driv mykje med fugletitting

stylist

substantiv hankjønn

Uttale

stailist

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som driv med styling

støttebruk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gardsbruk som ein driv som attåtnæring

butikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk boutique, opphavleg frå gresk apotheke; same opphav som apotek og bodega

Tyding og bruk

  1. lokale der ein sel forbruksvarer;
    forretning
    Døme
    • gå på butikken;
    • dei liker å gå i butikkar
  2. verksemd som ein driv med (for å tene pengar)
    Døme
    • stengje heile butikken

Faste uttrykk

  • dårleg butikk
    ulønsam verksemd
  • gjere butikk på
    tene gode pengar på
  • god butikk
    lønsam verksemd
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør

mobilselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

selskap (4) som driv med mobiltelefoni og liknande
Døme
  • eit internasjonalt mobilselskap;
  • byte mobilselskap

urverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

maskineri som driv eit ur
Døme
  • eit verdifullt urverk

symjar, svømmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som kan symje (1), særleg om person som driv symjing som idrett
Døme
  • ho er ein god symjar;
  • eit stemne for dei beste symjarane i landet