Bokmålsordboka
kinematikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kinematikk | kinematikken | kinematikker | kinematikkene |
Opphav
gjennom fransk; fra greskBetydning og bruk
lære om punkters og legemers bevegelse der en ikke tar hensyn til krefter eller masse