Nynorskordboka
ulikleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| ulikleg | ulikleg | uliklege | uliklege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| uliklegare | uliklegast | uliklegaste |
Opphav
norrønt úlíkligr ‘urimeleg’Tyding og bruk
Døme
- eit ulikleg menneske;
- ho har ei ulikleg framferd;
- det er ei ulikleg lukt her;
- ikkje driv med slik ulikleg prat!
- vi måtte høyre den uliklege sanninga
- som ikkje er likleg (1);
- nokså ulik (1)