Bokmålsordboka
lege 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en lege | legen | leger | legene |
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’Betydning og bruk
- brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)