Artikkelside

Bokmålsordboka

lege 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en lege	legen	leger	legene

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
Eksempel
- oppsøke lege;
- sende bud etter legen;
- en allmennpraktiserende lege
- - fastlege
  - overlege
  - øyelege
brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)
- - dyrlege
  - tannlege

Faste uttrykk

lege i spesialisering
lege (1, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i ett gitt felt;
forkorting LIS
en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin;
han er lege i spesialisering i kirurgi