Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
236 treff
Bokmålsordboka
91
oppslagsord
seilbar
,
seglbar
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
farbar for skip
Eksempel
elva er
seilbar
sjødyktig
Eksempel
skuta er i
seilbar
stand
Artikkelside
seile
,
segle
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sigla
Betydning og bruk
bevege seg ved hjelp av seil og vind
Eksempel
et skip seilte forbi
;
skuta
seiler
godt
reise, frakte med seilfartøy
seile
langs hele kysten
;
vil du
seile
meg over fjorden?
gå i fart
han seilte i fem år som stuert
;
båten
seiler
på Sør-Amerika
navigere
,
styre
(
2
II)
seile
etter landemerker
flyte, drive (med vind og strøm)
Eksempel
stokken seilte nedover elva
sveve
Eksempel
en ørn seilte høyt oppe i det blå
ake
,
skli
Eksempel
han gikk over ende og seilte bortover isen
i
presens partisipp
:
;
bevege seg verdig
Eksempel
fruen kom
seilende
inn
sjangle
,
falle
(
2
II)
Eksempel
seile
over ende
Faste uttrykk
la seile sin egen sjø
overlate til seg selv
seile i medvind
også: ha medgang
seile inn
tjene ved fraktinntekt
Artikkelside
rolig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
ro
(
3
III)
Betydning og bruk
urørlig
,
stille
(
2
II)
Eksempel
sitte
rolig
;
sjøen var
rolig
fredelig
Eksempel
en
rolig
bydel
;
rolige
omgivelser
;
ha en
rolig
natt, noen
rolige
år
sorgløs
, ubekymret
Eksempel
du kan være helt
rolig
fattet
,
sindig
Eksempel
ta meldingen helt
rolig
;
tale
rolig
og høflig
;
en
rolig
og stø kar
jevn
,
regelmessig
Eksempel
leve et
rolig
og stille liv
;
landskapets
rolige
linjer
;
rolige
farger
;
elva rant
rolig
forbi
Artikkelside
moselvin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vin fra traktene ved elva Mosel
Artikkelside
frakte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
transportere
(1)
,
føre
(
4
IV
, 1)
;
flytte
(1)
Eksempel
varene blir
fraktet
med båt
;
bussen
frakter
folk til og fra byen
;
slam
fraktes
med elva
leie skip til frakt
Artikkelside
fløting
,
fløtning
,
fløyting
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
om eldre forhold: det å
fløte
(
3
III)
Eksempel
elva ble brukt til fløting
Artikkelside
feriekoloni
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sommerleir på landet, særlig for barn som bor i byen
Eksempel
feriekolonien ligger like ved elva
om eldre forhold: gratis opphold på sommerleir på landet for barn fra familier med svak økonomi
Artikkelside
fasan
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
gresk
‘fugl fra elva
Phasis’
Betydning og bruk
fugl i
fasanfamilien
, der hannene har lang stjert og praktfulle farger
;
Phasianus colchicus
Artikkelside
drukne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drukna
;
beslektet
med
drikke
(
3
III)
Betydning og bruk
dø ved å bli kvalt i vann eller annen væske
;
blive
Eksempel
drukne
i elva
;
falle over bord og
drukne
;
de gikk gjennom isen og druknet
drepe ved å kvele i vann
Eksempel
hun ble anklaget for å ha prøvd å drukne sitt eget barn
;
han orket ikke mer av livet og druknet seg
bli overlesset, nedgravd eller overdøvet
;
forsvinne eller bli mindre eller svakere
Eksempel
han
druknet
i farens frakk
;
drukne
i mengden
;
drukne
i reklame
;
ordene hennes druknet i den høye musikken
få til å bli mindre eller forsvinne
;
døyve
(1)
,
dempe
(1)
Eksempel
drukne sorgene i alkohol
Artikkelside
dypål
,
djupål
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ål
(
1
I)
Betydning og bruk
dypeste renne i en elvebunn eller et sund
Eksempel
eiendomsgrensen i elva følger dypålen
Artikkelside
Nynorskordboka
145
oppslagsord
øyre
3
III
øyra
verb
Vis bøying
Opphav
av
aur
;
jamfør
øyr
Tyding og bruk
om vatn: grave ut
eller
skole opp grunnen
;
leggje opp dungar med sand og grus
;
lage øyrar
Døme
elva er så fæl til å
øyre
dekkje med sand
eller
grus
;
fylle med aur, sand
Døme
øyre
att
;
vatnet er heilt attøyrt
Artikkelside
vårløysing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
teleløysing om våren
Døme
elva fløymde utover markene i vårløysinga
i
overført tyding
: tid med ny og skapande verksemd
Døme
ei vårløysing for radikale tankar
Artikkelside
venstre
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinstri
;
samanheng
med
ven
(
1
I)
Tyding og bruk
som ligg på den sida, i den leia som hjartet er
;
motsett
høgre
(
3
III)
Døme
venstre
fot(en), hand(a)
;
andre gata til
venstre
;
sjå, gå til
venstre
;
på
venstre
sida av vegen, elva
;
ha vondt i
venstre
sida
;
huset ligg på
venstre
handa
i fotball, sett frå eige mål:
venstre
back
som
substantiv
, i boksing: slag med venstre handa
få seg ein rett
venstre
på haka
Faste uttrykk
gjere venstre om
(vende seg) mot venstre
Artikkelside
vekse
veksa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vaxa
Tyding og bruk
bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd
;
utvikle seg
Døme
jenta har vakse ti cm på eitt år
;
lamma veks og trivst
;
få ei jakke til å vekse i
–
få ei jakke som er (noko) for stor
;
vekse seg vakker
;
arbeidet voks han over hovudet
;
vekse av seg sjukdomen, unotane
;
det voks fram ei ny tann
;
vekse opp i ein god heim
;
greinene har vakse saman
;
naglen veks ut att
i
presens partisipp
:
stige
(
2
II)
;
auke i mengd, tal, styrke
Døme
elva veks
;
medlemstalet veks
veksande harme, motvilje
gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
Døme
gulrota veks best i sandjord
;
eika veks ikkje nordafjells
Faste uttrykk
i veksande måne
når månen blir større
vekse att
bli dekt av vokstrar
vekse frå seg
ikkje vekse meir
vekse med oppgåva
bli meir dugande
vekse til
bli vaksen med kvart
Artikkelside
vasse
vassa
verb
Vis bøying
Opphav
av
va
Tyding og bruk
va
;
gå i vatn, væte, snø
Døme
vasse (over) elva
;
vasse i dammar
i
overført tyding
: ha rikeleg av noko
Døme
vasse i pengar
Artikkelside
utrenn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utløp
Døme
utrennet av elva
Artikkelside
utom
preposisjon
Tyding og bruk
til
eller
på utsida av
;
utanfor
,
utanom
Døme
gå, stå utom veggen, døra
;
dette er utom alle reglar
;
noko utom det vanlege
;
stå utom
lenger ut(e) enn
Døme
bu utom elva
ut forbi
Døme
segle utom neset
Faste uttrykk
utom seg
freidig, pågåande (til å snu seg og sko seg)
Artikkelside
utløp
,
utlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å renne ut
;
høve til å renne ut
;
avløp
(1)
Døme
la vatnet få
utløp
stad der noko renn ut
;
avløp
(2)
;
munning
,
os
(
2
II)
Døme
utløpet
har tetna til
;
utløpet
av elva
lei ut i ope farvatn
Døme
båten sokk midt i
utløpet
(høve til) fritt spelerom, utfalding
Døme
la sinnet få
utløp
;
få
utløp
for energien sin
Artikkelside
utbygd
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
byggje
(
1
I)
og
ut
Tyding og bruk
Døme
elva er ikkje utbygd
;
bustadfeltet er no fullt utbygd
Artikkelside
tørrskodd
,
turrskodd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har tørre sko, som har berga skoa tørre (inni)
;
tørrføtt
Døme
kome seg
tørrskodd
over elva med å hoppe på steinane
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100