Bokmålsordboka
seilbar, seglbar
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| seglbar | seglbart | seglbare | seglbare |
| seilbar | seilbart | seilbare | seilbare |
Betydning og bruk
mulig å seile på eller med
Eksempel
- elva er seilbar;
- skuta er i seilbar stand