Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
373 treff
Bokmålsordboka
195
oppslagsord
nørdst
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nørztr
;
opprinnelig
superlativ
av
nord
(
2
II)
Betydning og bruk
som er lengst nord
;
nordligst
;
jamfør
nordlig
Eksempel
den nørdste delen av bygda
brukt som adverb:
kommunene nørdst i Gudbrandsdalen
Artikkelside
løpstikke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
løvstikke
;
fra
latin
levisticum
‘som stammer fra Liguria (i Nord-Italia)'
Betydning og bruk
høy krydderplante i
skjermplantefamilien
;
Levisticum officinale
Artikkelside
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Betydning og bruk
fra høyere til lavere grad, nivå, trinn
eller lignende
;
motsatt
opp
(1)
Eksempel
komme
ned
fra fjellet
;
huke seg
ned
;
brette
ned
skjorteermene
;
sette
ned
prisene
;
en feil som trekker
ned
;
dette har vart
ned
til vår tid
;
lynet slo ned
;
laget rykket ned
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Eksempel
dra ned til Frankrike
brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart
eller lignende
Eksempel
fryse
ned
matvarer
;
låse
ned
verdipapirer
brukt i uttrykk for at noe dekkes til
Eksempel
støve
ned
;
grave noe ned
;
hytta snødde nesten
ned
brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort
eller lignende
Eksempel
slå
ned
all motstand
;
bli kjørt
ned
;
ned
med tyrannen!
rive
ned
en bygning
;
slakte
ned
buskapen
;
stemme
ned
et forslag
;
huset brant
ned
;
bilen står og ruster
ned
;
stenge ned
;
legge ned en bedrift
brukt i uttrykk for at en handling er utført
Eksempel
leiligheten er vasket ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Eksempel
gå
ned
trappa
;
kjøre
ned
slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om bevegelse: i retning nedover
falle ned i et hull
ned på
om bevegelse: i retning nedover
ta en tur ned på stranda
nord og ned
til helvete
;
svært dårlig
dømme noen
nord
og ned
;
det går
nord
og ned med alt
opp og ned
fram og tilbake (på)
gå opp og ned på gulvet
;
vandre opp og ned gatene
fra en tilstand til en annen
det går opp og ned her i livet
Artikkelside
nord og ned
Betydning og bruk
til helvete
;
svært dårlig
;
Se:
ned
,
nord
Eksempel
dømme noen
nord
og ned
;
det går
nord
og ned med alt
Artikkelside
kompasskurs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vinkelen mellom linja for kursen og nord-sør-linja på
kompasset
Artikkelside
midlandsmål
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mid-
og
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
målføre midt i Sør-Norge, i de vestlige østnorske fjelldalene fra Telemark til Nord-Gudbrandsdalen
midlandsnormal
Artikkelside
makedoner
,
makedonier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person fra regionen Makedonia i Hellas
person fra den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (fra 2019 Nord-Makedonia)
;
jamfør
nordmakedoner
person fra oldtidsriket Makedonia
Artikkelside
kven
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kvenir
Betydning og bruk
person som stammer fra finske innvandrere til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet
;
norskfinne
;
jamfør
kvensk
(
1
I)
Eksempel
kvenene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge
Artikkelside
lombard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
;
samme opprinnelse som
langobard
Betydning og bruk
person fra Lombardia i Nord-Italia
Artikkelside
grad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
gradus
‘skritt, trinn’
Betydning og bruk
steg
(1)
på en konkret eller abstrakt skala
;
nivå
(2)
,
utstrekning
(2)
,
monn
(2)
;
intensitet, styrke
Eksempel
i den
grad
en kan snakke om ytringsfrihet
;
landet har høy
grad
av selvforsyning
;
i hvilken
grad
er det tilrådelig?
saken var i høyeste grad alvorlig
som etterledd i ord som
vanskegrad
utviklingstrinn
,
rang
(
1
I)
,
nivå
Eksempel
embetseksamen av høyere
grad
;
en akademisk
grad
;
majors
grad
som etterledd i ord som
doktorgrad
generalsgrad
offisersgrad
i språkvitenskap
: betegnelse for formene positiv, komparativ
eller
superlativ av et adjektiv (
eller
adverb)
Eksempel
norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
i matematikk
:
potens
(2)
Eksempel
en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
enhet for vinkelmål som svarer til
¹⁄₉₀
av en rett vinkel eller
¹⁄₃₆₀
av en sirkel
;
jamfør
gon
Eksempel
en vinkel på 60 grader
;
et vinkelmål på 60°
enhet som en meridian
eller
en parallellsirkel inndeles i
Eksempel
71 grader nord
;
Tromsø by ligger på 67° nord
som etterledd i ord som
breddegrad
lengdegrad
enhet for temperatur
Eksempel
vann koker ved 100 grader celsius (100 °C)
;
det er nesten 30 grader ute nå
Faste uttrykk
forhør av tredje grad
forhør under tortur
gå gradene
avansere steg for steg (i yrke
eller lignende
)
i/til en viss grad
delvis
jeg vil til en viss grad gi dem rett
stige i gradene
rykke opp
;
avansere
så til de grader
brukt forsterkende
;
veldig, innmari
han overdriver så til de grader
Artikkelside
Nynorskordboka
178
oppslagsord
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Tyding og bruk
frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande
;
motsett
opp
(1)
Døme
kome ned frå fjellet
;
huke seg ned
;
hoppe ned i dumpa
;
brette ned ei skjorteerm
;
setje ned prisane
;
ein feil som dreg ned
;
dette har vart ned til vår tid
;
lynet slår ned
;
betale ned eit lån
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Døme
fare ned til Frankrike
brukt i
uttrykk
for at noko blir teke vare på
eller liknande
Døme
fryse ned matvarer
;
låse ned verdipapir
brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
Døme
støve ned
;
grave noko ned
;
bilen er snødd ned
brukt i
uttrykk
for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes
eller liknande
Døme
slå ned all motstand
;
rive ned ein bygning
;
slakte ned buskapen
;
røyste ned eit framlegg
;
huset brann ned
;
bilen kjem til å ruste ned
brukt i uttrykk for at ei handling er utført
Døme
bustaden er vaska ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Døme
gå ned trappa
;
køyre ned slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om rørsle: i retning nedover
ho flytta ned i dalen
ned på
om rørsle: i retning nedover
eg skal ned på skulen
nord og ned
til helvete
;
svært dårleg
døme nokon nord og ned
;
det gjekk nord og ned med dei
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
Artikkelside
nord og ned
Tyding og bruk
til helvete
;
svært dårleg
;
Sjå:
ned
,
nord
Døme
døme nokon nord og ned
;
det gjekk nord og ned med dei
Artikkelside
kompasskurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vinkelen mellom linja for kursen og nord-sør-linja på
kompasset
Artikkelside
midlandsmål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
målføre midt i Sør-Noreg, i dei vestlege austnorske fjelldalane frå Telemark til Nord-Gudbrandsdalen
midlandsnormal
Artikkelside
makedonar
,
makedoniar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person frå regionen Makedonia i Hellas
person frå den tidlegare jugoslaviske republikken Makedonia (frå 2019 Nord-Makedonia)
;
jamfør
nordmakedonar
person frå oldtidsriket Makedonia
Artikkelside
kven
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kvenir
Tyding og bruk
person som ættar frå finske innvandrarar til Nord-Noreg på 1700- og 1800-talet
;
norskfinne
;
jamfør
kvensk
(
1
I)
Døme
kvenane har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg
Artikkelside
inuitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
eskimoisk-aleutiske språk, irekna grønlandsk
‘menneske’
Tyding og bruk
samnemning for fleire folkegrupper (som snakkar inuittiske språk og) som bur på Grønland, i dei arktiske stroka i Nord-Amerika og i Sibir
Artikkelside
lombard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
same opphav som
langobard
Tyding og bruk
person frå Lombardia i Nord-Italia
Artikkelside
labrador
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
på halvøya
Labrador
i Nord-Amerika
Tyding og bruk
eldre nemning for
labradoritt
varietet av bergarta
larvikitt
hund av rasen
labrador retriever
, brukt til jakt og som familiehund
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100