Bokmålsordboka
kven
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kven | kvenen | kvener | kvenene |
Opphav
norrønt kvenirBetydning og bruk
person som stammer fra finske innvandrere til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet;
jamfør kvensk (1
Eksempel
- kvenene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge