Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1354 treff
Bokmålsordboka
613
oppslagsord
patt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
italiensk
patta
‘det å stå likt i spill’
Betydning og bruk
i sjakk: situasjon der en spiller ikke kan flytte noen brikke uten at kongen settes i sjakk
Eksempel
sette i
patt
Artikkelside
peke seg ut
Betydning og bruk
bli lagt merke til
;
stå i en særstilling
;
Se:
peke
Eksempel
spillere som peker seg ut
;
metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
Artikkelside
peke
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
pigg
(
1
I)
Betydning og bruk
rette finger, stokk
eller lignende
mot noe
Eksempel
den lille jenta peker på gravemaskinen
være rettet mot noe
Eksempel
tuppen på kvisten pekte rett ned
;
pila pekte oppover
Faste uttrykk
peke på
gjøre oppmerksom på
;
påpeke
partiet peker på at klimagassutslippene fortsetter å øke
peke seg ut
bli lagt merke til
;
stå i en særstilling
spillere som peker seg ut
;
metoden har pekt seg ut som spesielt effektiv
peke ut
velge ut
;
utpeke
(1)
peke ut en etterfølger
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 1)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
stå over
Betydning og bruk
ikke delta (i forventet aktivitet)
;
Se:
over
,
stå
Eksempel
han måtte stå over rennet
Artikkelside
otte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ótta
Betydning og bruk
tidlig morgenstund
;
grålysing
;
morgengry
Eksempel
stå opp i otta
som etterledd i ord som
grisotte
Artikkelside
organisasjonsfrihet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
frihet til å danne, være med i
eller
stå utenfor en
organisasjon
(1)
;
organisasjonsrett
Eksempel
organisasjonsfriheten i arbeidslivet
Artikkelside
orient
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
oriens
, av
oriri
‘stå opp’
Betydning og bruk
del av himmelen der sola står opp
;
øst
(
1
I
, 1)
i bestemt form entall: den østlige delen av verden
;
østerlanda
;
Østen
;
jamfør
Oksidenten
Eksempel
frukt, silke og krydder fra Orienten
Artikkelside
organisasjonsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Betydning og bruk
rett til å danne, være med i eller stå utenfor en
organisasjon
(1)
, særlig brukt om medlemskap i fagforening
;
organisasjonsfrihet
Artikkelside
prestere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
opprinnelig ‘stå foran’
;
jamfør
prestasjon
Betydning og bruk
yte, greie, oppnå
Eksempel
være motivert til å prestere på skolen
;
det ble prestert gode tider i løpet
brukt ironisk: klare noe som ikke er til å skryte av
Eksempel
han presterte å komme for sent tre dager på rad
Artikkelside
Nynorskordboka
741
oppslagsord
podium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
sceneliknande oppbygnad i ein sal
Døme
stå på podiet
Artikkelside
stå som i berg
Tyding og bruk
stå heilt fast
;
Sjå:
berg
Døme
maskinen stod som i berg
Artikkelside
berg
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
berg, bjarg
Tyding og bruk
heil
eller
samanhengande steinmasse
;
fjellgrunn
Døme
byggje på berg
;
nakne berget stikk fram
fjellslag,
bergart
Døme
hardt berg
stor høgd av
berg
(1)
;
(lite) fjell
Døme
mellom bakkar og berg utmed havet
;
stø som berg
stor haug, dunge
Døme
eit berg av mjølsekker
som etterledd i ord som
kjøtberg
smørberg
Faste uttrykk
her på berget
(frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
stå som i berg
stå heilt fast
maskinen stod som i berg
tru kan flytte berg
tru kan utrette store ting
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
lomme
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, flat pose som er sydd fast til eit klesplagg
Døme
ha pengar på lomma
;
stikke handa ned i lomma
som etterledd i ord som
baklomme
brystlomme
bukselomme
innerlomme
utanpålomme
mindre (hol)rom, avdeling (med form som ei
lomme
(1)
)
Døme
pengeboka har ei lomme for setlar
;
olja ligg ofte i lommer i sandsteinen
som etterledd i ord som
busslomme
Faste uttrykk
grave djupt i lomma
betale (vel) mykje
ha i lomma
kontrollere (nokon), halde (nokon) i si makt
ha sigeren i lomma
ha vunne eller vere nær ved å vinne
kjenne som si eiga lomme
kjenne svært godt
han kjenner Paris som si eiga lomme
putte/stikke i eiga lomme
teileigne seg på ulovleg vis
han putta pengane i si eiga lomme
stå med hendene i lomma
sjå på utan å gjere noko
vere i lomma på
vere bunden eller avhengig av
;
bli kontrollert
vere i lomma på politikarane
Artikkelside
lue
1
I
,
luve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilnamn
lúfa
‘tjukt og tett hår’
Tyding og bruk
hovudplagg av mjukt materiale, stundom med skygge og utan brem
;
hue
(
1
I)
som etterledd i ord som
skyggelue
strikkelue
uniformslue
Faste uttrykk
dra lua nedover øyra
ikkje vilje ta imot påverknad utanfrå
;
jamfør
nisselue
stå med lua i handa
vere audmjuk og tilbakehalden; vere i den situasjonen at ein ikkje kan krevje noko
Artikkelside
overtyding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fast tru på at noko er slik
eller
slik
;
visse
(
1
I)
Døme
ideologiske og religiøse overtydingar
;
stå fast på overtydinga si
Artikkelside
overstadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg av
eldre
dansk
overstaa
‘stå full av’
Tyding og bruk
i høg grad
;
overstrøymande
Døme
vere i eit overstadig humør
brukt som
adverb
: i høg grad
;
svært
Døme
vere overstadig full
Artikkelside
losje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
loge
,
opphavleg
germansk
;
jamfør
tysk
Laube
‘lauvhytte, svalgang’
Tyding og bruk
fråskilt rom med få sitjeplassar i teater, opera
og liknande
som etterledd i ord som
diplomatlosje
frontlosje
kongelosje
avdeling i ein frimurar-
eller
fråhaldsorden
Døme
stå i losjen
;
skipe ein losje
forsamlingslokale for ein
losje
(2)
Artikkelside
for alle pengane
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
;
Sjå:
peng
Døme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 75
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100