Avansert søk

65 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 63 oppslagsord

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli; jamfør tilfall

Tyding og bruk

  1. situasjon, tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det motsette synte seg å vere tilfelletå vere det røynlege, faktiske tilhøvet;
    • eit tenkt tilfelle;
    • i tilfelle (av) brann;
    • i tilfelle tek eg toget
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit (reint) tilfelle
  3. (einskild)tilstand, (einskild)fenomen, (einskild)tilhøve
    Døme
    • ulykkestilfelle;
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • tilfellet Kings Bay, Hamsun
    • (einskild) førekomst av sjukdom, skavank og liknande
      • krefttilfelle;
      • sjukdomstilfelle;
      • eit tilfelle av tuberkulose

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    i alle fall, i alle høve
  • i påkomande tilfelle
    om det skulle bli aktuelt
  • i tilfelle
    i så fall; dersom noko er slik el. slik

tanteteikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å teikne (2) aksjar i namnet til slekt og vener

snylte

snylta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. leve av det andre skaffar fram;
    Døme
    • snylte på vener og kjende
  2. om dyr og planter: leve som parasitt

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • høyre til ei stor slekt;
    • møte slekt og vener
  2. Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt
  3. i biologi: underavdeling av familie (4) eller underfamilie, i regelen samansett av fleire nærståande arter, til skilnad frå art (3) og familie (4)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    i familie med, skyld

salong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal (1

Tyding og bruk

  1. stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar);
    Døme
    • drikke kaffi i salongen
  2. sams opphaldsrom på ein båt, eit hotell og liknande
    Døme
    • gjestene samla seg i salongen
  3. publikumsrom i ein konsertsal, eit teater og liknande
    Døme
    • publikum fylte salongen
  4. utstillingslokale for kunst
  5. lokale for visse kundetenester
    Døme
    • frisørsalong
  6. møbelgruppe av bord, sofa(er) og lenestol(ar);
    Døme
    • kjøpe seg ein ny salong

Faste uttrykk

  • halde salong
    samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte, litterær eller musikalsk underhaldning

sakne

sakna

verb

Opphav

norrønt sakna; samanheng med sake (3

Tyding og bruk

  1. vere utan, mangle
    Døme
    • eg saknar ein skikkeleg kniv til dette arbeidet;
    • ikkje sakne nokon ting;
    • sakne verda ein augeblinksove litt
  2. oppdage at ein har mista noko, at noko er borte
    Døme
    • sakne lommeboka si;
    • to ungdomar er sakna i fjellet
  3. kjenne ein (sår) lengt etter noko(n)
    Døme
    • sakne vener;
    • vere sårt sakna

frende

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frændi, presens partisipp av frjá ‘elske’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for slektning
    Døme
    • vener og frendar;
    • frende er frende verst

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskina
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument

forlike

forlika

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere lik’; av for- (2

Tyding og bruk

få til å bli samde;
Døme
  • forlike partane
  • brukt som adjektiv
    • dei er vener og vel forlikte

Faste uttrykk

  • forlike seg
    gjere forlik;
    slutte fred;
    bli samd
    • han greier ikkje å forlike seg med familien;
    • etter årevis med konflikt har rivalane endeleg forlikt seg

forgløyme

forgløyma

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • slekt og vener møtte opp, og ikkje å forgløyme ordføraren

Faste uttrykk

  • forgløyme seg
    ikkje vere aktsam