Nynorskordboka
ætt
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei ætt | ætta | ætter | ættene |
Opphav
norrønt ætt (átt); samanheng med eige (2Tyding og bruk
- samnemning på alle dei som er (eller reknar seg å vere) etterkomarar etter ein og same person;òg: familie
Døme
- han skjemmer ikkje ætta;
- same ætta hadde budd på garden i fleire hundre år;
- han var av dei gjævaste ættene i landet;
- samle heile ætta;
- dei var i ætt – av same ætt;
- han var i ætt med grannen – av same ætt som grannen
Døme
- den unge ætta som no veks opp
- gruppe på åtte runer, det vil seie ⅓ av den eldre runerekkja
Faste uttrykk
- miste ættabli ættvill