Nynorskordboka
felle 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein felle | fellen | fellar | fellane |
Opphav
norrønt félagi, opphavleg ‘ein som ein har lagt eigedomen sin saman med’Tyding og bruk
person som ein har eller gjer noko saman med
- som etterledd i ord som
- ektefelle
- partifelle
- reisefelle