Artikkelside

Nynorskordboka

forsone

forsona

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å forsonaå forsoneforsonarforsonahar forsonaforson!forsona!forsone!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
forsona + substantivforsona + substantivden/det forsona + substantivforsona + substantivforsonande

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og sone (2

Tyding og bruk

bli samde, kome overeins;
  • brukt som adjektiv
    • halde eit forsonande innlegg;
    • ei forsonande samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    finne seg i, akseptere
    • forsone seg med lagnaden